Foto: Siv Johanne Seglem/Dagbladet
Foto: Siv Johanne Seglem/DagbladetVis mer

«Et album som er mye bedre enn sangeren som synger det»

Bjørn Johan Muri bygger på MGP-suksessen.

||| ALBUM: Det er liten tvil om at «Yes Man» var en bauta blant grus og småstein i et relativt begredelig MGP-heat i år.

Men det var mulig å opparbeide visse reservasjoner, som at Bjørn Johan Muri - om han var en bedre sanger og en mer karismatisk entertainer - kanskje kunne klart å synge låten til seier i den norske finalen.

Det er også et forbehold man minnes på i møtet med «Airwaves», som utvilsomt kommer til å bli stående som den mest velproduserte og smakfulle kommersielle norske popplata i 2010.

Muri iscenesettes tidsriktig og med stor kløkt i krysningspunktet mellom 80-tallsnostalgi, boybandsvermeri og rocksnobbreferanser, alt pakket inn i moderne poptekstur.

Det dufter ofte av a-ha («Nothing Is For Real» spesielt), og et svulmende, syntetisk balladeuttrykk dyrkes skamløst og effektivt på «Nobody Knows» uten at det på noe tidspunkt blir kleint.

Samtidig er det også noe Donkeyboy-aktig over dette, der kvinnevokalen kommer og retter opp karismamangel og ensformighetsproblemer.

For Muri har åpenbart vokst mye som vokalist i prosessen fram mot dette albumet, men han er ingen stor sanger.

Stemmen hans er lys og lett og har en tiltalende klang - verken mer eller mindre.

Og slik sett blir dette et album som på mange måter er mye bedre enn sangeren som synger det.

«Et album som er mye bedre enn sangeren som synger det»