Anmeldelse: Vampire Weekend - «Father of the Bride»

Et aldri så lite mesterverk

Vampire Weekend gjør comeback.

Et aldri så lite mesterverk
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

ALBUM: Vampire Weekend platedebuterte i kjølvannet av - eller kanskje det er rettere å si, vakuumet, etter band som The Strokes og Yeah, Yeah, Yeahs. Dog langt mer radikale i sin sjangeroverskridende variant av New York-indierocken som hadde sitt momentum på tidlig 2000-tall.

Fortsatt svett og dansbar, men der Julian Casablancas og hans musikalske søstre og brødre skjelte til den klassiske garagerocken for inspirasjon, slapp Ezra Koening & co afrobeat, kammerpop og psykedelia inn i miksen. Kunstferdig på grensen til det overpretensiøse, men fortsatt overveldende effektivt og ikke minst håndverksmessig imponerende.

Nå har geniforklarte Ezra og hans Vampire Weekend, som for øvrig har blitt til en trio siden sist, ligget i dvale i seks år siden tredjeplata, «Modern Vampires of the City». Pausen har ikke gjort bandet vondt. Det er nemlig et overveldende sansebombardement gjengen bedriver på comebacket «Father of the Bride».

18 låter har gjengen fått plass til mellom de virtuelle platepermene og selv om det er mye informasjon å ta inn her, er det fint lite man ville vært foruten. Det skal egentlig bare et par låter til for å skjønne at det mye man skal rekke over i dette detaljspekkede universet til Koening.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer