Et amerikansk mesterverk

I en ny serie utgir Egmont kjente storverk i tegneseriehistorien. Will Eisner s fantastiske «En kontrakt med Gud» er et logisk utgangspunkt.

TEGNESERIE: Will Eisner (1917-2005) var en av USAs mange store serieskapere rett før, under og etter 2. verdenskrig. Hans store bidrag i stripeformatet, på søndagssidene og i serieheftene, var The Spirit. Denne figuren var en spenstig og hemmelighetsfull detektiv bosatt under Wildood kirkegård, og som med et lite knippe nære venner bekjempet storbyen Central Citys forbrytere. Serien holdt det gående ukentlig i tolv år, og er stadig i opptrykk, nå sist i den norske klassikerserien «Spirit 1942-1951».

Eisners tre liv

Om populære The Spirit kan regnes som hans første virkelige liv som seriekunstner, hadde han et annet tegnerliv i det militære. Her tegnet og fortalte han GI-Joe om alskens vedlikehold av utstyr og våpen, og avslørte en pedagogisk side som skulle komme til nytte i hans neste tegnerliv. Felles for de to livene var en strøken strek, et grafisk mangfold få kunne og stor humor. Eisners tredje tegnerliv begynte på et vis da han tok kontakt med Denis Kitchen, en undergrunnstegner og -utgiver som drev Kitchen Sink Press, tidlig på 70-tallet. Eisner oppdaget vel at han hadde et belest, dannet og intellektuelt ungt publikum som hadde gjenoppdaget Spirit og som var åpne for nye takter i seriemediet.

Eisner valgte den reflekterende, fortellende og åpne stilen. Det første resultatet av hans eksperimentlyst (i godt moden alder) var «En kontrakt med Gud» i 1978.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da «En kontrakt med Gud» kom til en viss bokhandel i Oslo på begynnelsen av åttitallet, fantes utrolig mange yngre, beleste, tidvis dannete og av og til intellektuelle kjøpere av denne minneboka fra Bronx. De fire løst sammenvevde novellene revolusjonerte et tankesett hos de amerikanskorienterte seriekjøperne, og hos liebhabere i det europeiske serieuniverset var det som om det på et vis ble fastland mellom to kontinenter.

Eisners Bronx er hans barndom, skolegang, universitet og alt som følger av oppvekst. De fire fortellingene med utgangspunkt i en leiegård i Dropsie Avenue nr. 55, er ikke helt ulikt lyrikeren Rudolf Nilsens dikt om gråbeingården. Vi får realistiske små innblikk i gettoen. Historiene begynner med Frimme Hersh, som strir seg hjem i et rasende regnvær. Han har begravd dattera Rachele. Hersh er utkjaset, trist og rasende, og skriker til Gud: «NEI! Det kan du ikke gjøre mot meg! Vi har en kontrakt!».

Dyster humor

Hersh slenger steinen kontrakten er skrevet på ut i intet, skjerper seg, blir eiendomsmagnat med nr. 55 som sentrum av sitt imperium, blir den forhatte jøde som utnytter alt og alle til siste trevl, for så å dø etter å ha satt opp en ny kontrakt med Gud. En ny, ung jødisk gutt finner kontrakten av stein, skriver navnet sitt på den og fortsetter å bo i den gamle leiegården. Og dermed fortsetter den kontrakt mennesker må gjøre med sin gud, ifølge Eisner, i sitt fattigslige liv.

Boka er dyster, selv om det er glimt av humor fra glansdagene med Spirit. Nå ligger humoren i en mer avslappet, men ikke mindre stringent tegnestil. Teksten er korthogd og rett på sak. Et mørkt eksempel, med ironisk vri, er historien om den biske portneren og bikkja hans. Han er hatet av alle, henger pin-up bilder på veggene i kjellerstua og blir delvis forført - eller lurt - av en utkrøpen jentunge. Hun forgifter bikkja hans, rapper pengene hans, og rasende jager han etter henne bare for å bli skjelt ut av alle naboer. Dypt fortvilet vender han tilbake til kjelleren sin og den døde bikkja, og...

Det er som om Eisner i sin alderdom grep fatt i folkedypet han var født og oppvokst i. Etter denne flotte og urovekkende samlingen har han utgitt en rekke fortellinger med utgangspunkt i det han har kalt øyenvitnefortellinger. Samme år som han døde, utga han et oppgjør mot jødehets, samtidig som hans samlede Spirit nådde bind atten i serien. Utgivelsen av «En kontrakt med Gud» er nødvendig, først og fremst fordi novellene her tegner et riss av en bykultur som finnes i alle vestlige land: gettoen.

Eisner viser de to sidene ved gettokulturen. Vi har alle på sett og vis en kontrakt med Gud; de valg vi måtte gjøre oss, er bestemmende for hvordan livet skal bli.