Et angrep på kapitalismen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Opp gjennom historien har det vært vanlig at makthaverne ser på samfunnssystemet sitt som det endelige, som menneskene skal leve med til evig tid. Slik var det under Romerriket, slik var det i middelalderens føydalsamfunn, og slik er det i dagens kapitalistiske verden. Kapitalismen er det absolutte høydepunktet, sluttpunktet for menneskesamfunnets utvikling. Dette standpunktet, som altså er fullstendig dominerende, er selvsagt urimelig når man ser på de lange historiske linjene. I tillegg mottar vi nå stadig flere faresignaler om at kapitalismen ikke bare går inn i en krise basert på sine egne indre motsetninger og spenninger, men at denne måten å organisere menneskesamfunnet på, er så sløsete, så uhemmet ekspansiv, og så hensynsløs overfor mennesker og natur, at den truer menneskenes fortsatte eksistensmuligheter på jordkloden. En del nye ord er kommet inn i språket de siste årene: Klimakrise, matvarekrise, matjordkrise, ressurskrise, oljekrise, energikrise og vannkrise er noen eksempler, ofte med ordet «global» foran. De peker alle på områder der kapitalismens måte å bruke verdens produktive ressurser på ser ut til å tråkke over jordklodens grenser.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer