Et annerledes 1968

Skal man tro historiker Harald Berntsen startet ikke 68-opprøret i Paris. Det startet i Porsgrunn. Dessuten begynte det ikke i 1968. Det begynte i 1961. For da kom første kull ut av den nye ungdomsskolen i Porsgrunn.

I dag kommer Harald Berntsen ut med sitt personlige essay «Det lange friminuttet». Essayet er dels blitt en kollektivbiografi om ham og hans miljøs oppvekst og politiske utvikling gjennom sekstiårene - dels en diskusjon av forutsetningene for 1968 i Norge. Med nytildelt garantiinntekt for kunstnere, på den faglitterære forfatterforenings kvote, kan Harald Berntsen nå tillate seg å skrive om det han selv vil.

- Mener du på ramme alvor at 68-opprøret begynte i Porsgrunn?
- Det som skjedde i Porsgrunn var mye viktigere enn det som skjedde på Frogner. I Oslo fantes en embetsklasse som alltid hadde sendt sine barn på Universitetet. Slike ble Makrellbekk-sosialister. Det nye på 60-tallet var at nok barn av arbeiderklassen begynte på høyere utdanning og at de klarte å skape sine egne miljøer. Det var fra de miljøene muligheten for omveltning kom.

- Hvorfor kom ungdomsopprøret akkurat da?
- En viktig faktor var utdanningssamfunnet. Ved at hele ungdomskull ble på skolene i stedet for å gå ut i arbeidslivet, mistet de kontakten med arbeidslivet. I skolemiljøene levde de isolert med hverandre i flere år. Det ga muligheter for opprør og ny tenkning, men ga også et miljø der primitive og vanvittige fenomener som SUF og seinere AKP, hele den såkalte m-l-bevegelsen, kunne vokse fram.

- Hva reagerte du på ved SUF?
- Først og fremst anti-intellektualismen, og det kaudervelske abrakadabraet de omga seg med. Dette med at «alt har en god og en dårlig side», og at «alle ting har en motsigelse». Det var rein, banal snusfornuft - ikke noe annet.

- Og etterfølgeren AKP?
- De var ikke viktige og kunne ikke bli det. AKP var aldri noe annet enn Tron Øgrims personlige science fiction-prosjekt. Da de kom på banen hadde vi andre vært der i mange år allerede.

- Er 1961 så viktig fordi det var da ungdomsskolen tok over for framhaldsskolen i Porsgrunn?
- For oss som gikk der var det viktig, og det var en gruppe som kom til å spille en stor rolle i de seinere begivenhetene. Men Arbeiderpartiets splittelse samme år var også viktig. På 50-tallet ble Norge styrt av Arbeiderpartiet, som igjen ble styrt internt etter nærmest stalinistiske prinsipper. Ensrettinga i samfunnet var så godt som total. Det fantes en betydelig venstreopposisjon som ikke fikk komme til uttrykk.

Da SF skulle få sitt radioinnslag ved stortingsvalget i 1961, strøk redaktør Kvigne i Telemark Arbeiderblad innslaget fra avisas radioprogram. I Oslo fikk Arbeiderpartiet vedtatt et forbud mot å selge Orientering på 1. mai. Det var fra det samfunnet et radikalt alternativ vokste fram.

- Men studentopprøret ble da slett ikke fortiet?
- Nei, da vi først kom, fikk vi voldsom oppmerksomhet. På den tida kunne vedtak i et gymnasiastsamband føre til førstesider i avisene. Studentersamfunnets debatter ble grundig referert i de store avisene. Det var vel igjen en levning fra da universitet og gymnas var eliteinstitusjoner.

- Andre viktige momenter?
- De gode tidene. I 60-åra opplevde vi fem prosent årlig vekst og full sysselsetting. Likte du ikke jobben din, kunne du slutte på dagen og finne deg en annen dagen etter. Den økonomiske veksten ga de nye studentene en sikkerhet de ikke kan ha i dag.

- Du kaller boka en kollektiv biografi, men omtaler aldri deg selv i jeg-form?
- Det er tøft å skulle rippe opp i sin egen fortid. Jeg oppdaget at jeg trengte litt avstand. Men jeg har en plan om å skrive en slik bok til, om oppveksten og barndommen min. Da er jeg nødt til å å bli mer personlig.

HARALD BERNTSEN: Historikeren har skrevet et essay om ungdom i 1960-åra.