Et annet Israel

«HISTORIEN ga staten Israel en enestående sjanse til å vise verden at den er beredt til å avbryte mordets og hatets runddans. Vi viste sjansen fra oss.» Dette skrev den jødiske filosofen og sionisten Schmuel Hugo Bergman etter at den mannen som hadde vært administrativt ansvarlig for holocaust, Adolf Eichmann, var blitt dømt til døden i Jerusalem i 1962. Filosofen Martin Buber og Juda Bacon, en tidligere Auschwitz-fange som vitnet mot Eichmann, var blant de andre underskriverne.

BERGMAN var ikke bare prinsipiell motstander av dødsstraff. I 1925 var han med å grunnlegge bevegelsen Brit Shalom: «Fredsalliansen», som arbeidet for at Israel skulle være én stat for to likeverdige nasjonaliteter. Selv hadde han skrevet en artikkel om dette temaet så tidlig som i 1910. Da bodde han ennå i Praha, hvor han var blitt født i 1883. En av Bergmans klassekamerater gjennom 12 år het Franz Kafka. Det var i et brev til ham Bergman som 20-åring første gang erklærte seg som sionist: «For meg er sionismen et uttrykk for min lengsel etter kjærlighet.» Den omfattet også dem som bodde i det Palestina som sionistene betraktet som jødenes hjemland.

BERGMAN var en bemerkelsesverdig mann. Hans vennekrets spente fra Martin Buber og Max Brod til Rudolf Steiner og Albert Einstein. Han beskjeftiget seg gjennom et langt liv - han døde i 1975 - med de store tyske filosofene, med jødisk tradisjon og tenkning, med mystikk og religiøse spørsmål. Han skrev på flere språk og oversatte mellom hebraisk og tysk. Allerede i 1920 flyttet han til Palestina, der han ble leder for nasjonalbiblioteket og i praksis bygde det opp fra grunnen av. Seinere ble han rektor ved Jerusalem universitet, og mottok i 1954 den israelske humanioraprisen for sitt verk «Introduksjon til logikken».

BERGMANS tolkning av sionismen førte ham bort fra den tradisjonelle nasjonalstaten. Han og Brit Shalom ville ha en jødisk-palestinsk stat med full frihet og like rettigheter for alle religioner og etniske grupper, der alle innbyggerne var demokratisk representert i statsstyrelsen. I 1942 ble bevegelsen til partiet Ihud, «Forening», uten at innflytelsen derved ble større.

I MARS 2001 gjenoppsto Brit Shalom i Israel, med omkring 100 arabiske og jødiske medlemmer. På palestinsk side ble det dannet en søsterbevegelse som arbeidet for en forvandling av hele området til én to-nasjonal stat, ikke ett Israel og én palestinsk stat. Brit Shaloms hjemmeside viser at samarbeidet mellom palestinere og jøder innen sivilsamfunnet økte kraftig fra 1998 til 2001. Hvordan det nå er, står det ingenting om. Men nettopp derfor bør man huske at Schmuel Hugo Bergmann, Martin Buber og så vel den opprinnelige som den nye Brit Shalom-bevegelsen også representerer Israel. At ideene deres nå synes lenger enn noen gang fra å bli gjennomført, svekker dem ikke, men styrker dem som idealer.