DEBATT

Debatt: NATO

Et annet syn på NATOs toppmøte

Flere av alliansens medlemsland har enorme sosiale problemer og massearbeidsløshet. Hver krone som går til militærvesenet er ei krone mindre til å løse slikt.

HVOR ER NATO PÅ VEI?: Det er lenge siden NATO bare var en «forsvarsallianse». Forsvarsalliansen har blitt en angrepspakt, noe vi har sett i Jugoslavia, Libya og Afghanistan – land som aldri har angrepet oss, skriver innsenderen. Bilde fra NATOs toppmøte utenfor London 4. desember. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
HVOR ER NATO PÅ VEI?: Det er lenge siden NATO bare var en «forsvarsallianse». Forsvarsalliansen har blitt en angrepspakt, noe vi har sett i Jugoslavia, Libya og Afghanistan – land som aldri har angrepet oss, skriver innsenderen. Bilde fra NATOs toppmøte utenfor London 4. desember. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Norske mediers redaksjonelle dekning av NATO-toppmøtet i London har vært preget av optimisme. Det kan derfor passe å lufte et litt annet perspektiv.

Det later til å være en uttalt enighet i Norge at NATOs målsetting om å bruke to prosent av BNP på militære utgifter er en bra ting.

Dette er problematisk av flere grunner. For det første har flere av alliansens medlemsland enorme sosiale problemer og massearbeidsløshet. Hver krone som går til militærvesenet er ei krone mindre til å løse slikt. Dessuten var USAs økninger i militærbudsjettet fra 2017 til 2018 alene på størrelse med Russlands totale militære forbruk, som i 2016 knapt var åtte prosent av NATOs. Siden har NATO rusta opp og Russland rusta ned. Når er det egentlig nok?

For det andre har militærvesenet betydning for klima og miljø. Hadde USAs militærvesen vært en stat, ville det vært en større forurenser enn 140 land. Et F-35-kampfly bruker 5600 liter drivstoff per flytime. Fjorårets militærøvelse, Trident Juncture, slapp ut over 78.000 tonn CO2-ekvivalenter. For et land som Norge, som har som mål å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030, bør NATOs opprusting vekke bekymring.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer