VERNEPLEIER: Cato Brunvand Ellingsen. Foto: Privat
VERNEPLEIER: Cato Brunvand Ellingsen. Foto: PrivatVis mer

Et åpent og tydelig barnevern er nødvendig

Vi må ha tillit til at det er foreldrene som vet best.

Meninger

Gutten med autisme og Downs syndrom må flytte fra fostermor mot alles vilje i saken som Dagbladet har skrevet om de siste dagene. Bydel og fostermor er ikke kommet til enighet om en ny avtale som sikrer gutten trygghet og forutsigbarhet. Det opprører mange.

Mange har latt seg engasjere, både politikere, organisasjoner og enkeltpersoner. Det er bra. Slike saker trenger flomlyset på seg, selv om en alltid skal ta forbehold om at en ikke kjenner hele saken. Heldigvis var barnevernleder tidlig ute og slo fast at også de mente at gutten hadde det best hos fostermor. Et slikt åpent og tydelig barnevern er nødvendig for at vi kan få den nødvendige offentlige debatten.

Det viktigste i denne saken er selvsagt at denne gutten får et best mulig tilbud. Dernest er det avgjørende viktig at fagfolk, administrasjon og politikere vurderer hva som skal til for å unngå slike saker i framtida. For denne saken er selvsagt ikke unik. Det som er unikt er at han må flytte fra sine nærpersoner når ikke bydelen klarer å tilby gutten tjenester de opplever som trygge og forutsigbare. Det er fristende å tenke at oppmerksomheten saken blir gitt er begrunnet i at det er en barnevernsak. Det er god grunn til å stille spørsmål om barnevernet er godt nok rigget for å ivareta barn med funksjonsnedsettelse, men det er kanskje ikke det denne saken først og fremst handler om?

Vernepleier Thomas Haugerud beskriver i Dagbladet 2. januar i år noen av de utfordringene foreldre til barn med funksjonsnedsettelse møter. Han beskriver klart og tydelig at hverdagen ofte krever langt mer enn det den gjør for andre foreldre. Saken Dagbladet har satt fokus på de siste dagene handler kanskje mer om hvilke tjenester familier til barn med funksjonsnedsettelse skal få og hvordan disse tjenestene skal tildeles, enn forholdet mellom fosterforeldre og barnevern.

Ut ifra omtalene i Dagbladet handler det om en familie som ikke blir hørt på hvilke tjenester som trengs for å skape trygghet og forutsigbarhet. Det er uenighet mellom familie og bydel om hva som skal til. Den belyser problemstillinger som mange familier rundt omkring i Norge opplever ukentlig. Hvordan skal vi designe prosesser som sikrer at familier med barn med funksjonsnedsettelse får gode tjenester som skaper trygghet og forutsigbarhet?

I år skal Oslo kommune kartlegge oppvekstsvilkårene til barn med funksjonsnedsettelse. Jeg venter forventningsfullt på denne kartleggingen. Her må også tjenestetilbudet kommunen gir bli satt under lupen.

Inga Marte Thorkildsen og den nye byregjeringen skal gjennomføre en tillitsreform. Endringene en slik reform medfører må også skape muligheter for familier med barn med funksjonsnedsettelse. Det er i hvor stor grad kommunen overfører tillit fra administrasjon til borgerne at tillitsreformen til slutt skal måles. Prosessene mange foreldre må gjennom må utfordres. Vi må ha tillit til at det er foreldrene som vet best. Det er lite som tyder på at slik overføring av tillit vil være mer kostbar enn slik systemet fungerer i dag.

Den politiske konsekvensen av denne aktuelle saken må være en gjennomgang av disse prosessene. Konsekvensen må være tillit, trygghet og forutsigbarhet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook