2018: Hva slags utsikter er det for neste år? Foto: Reuters / NTB Scanpix
2018: Hva slags utsikter er det for neste år? Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Russland og Vesten

Et år med dårlig retning

Den russiske aggresjonen etter kritikk for at opposisjonens Aleksej Navalnyj ikke får stille i presidentvalget i mars, legger an tonen for et nytt år med konflikt med Russland.

Kommentar

Romjula hadde sine nyheter fra øst - vest fronten. Den ene var den største fangeutvekslingen mellom Ukraina og de pro-russiske opprørerne i Øst-Ukraina siden krigen der startet for snart tre år siden. Den russiske metropolitten Kirill, Tysklands forbundskansler Angela Merkel, og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, var alle dypt involvert. Mer enn 300 fanger ble satt fri, og godt er det, for fangene og deres familier. Men velviljen fra fangeutvekslingene peker neppe ut veien videre.

Da er det trolig mer sannsynlig at tonen fra Russland på den vestlige kritikken av at den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj ikke får stille opp i presidentvalget i mars, blir toneangivende. Kritikk av den endelige beslutningen om at Navalnyj ikke får stille i presidentvalget er en «direkte innblanding i valget», sa russisk UDs talskvinne Maria Zakharova på onsdag. Ordene er ikke tilfeldig valgt. De er helt parallelle til det amerikansk etterretning sier var russisk innblanding i det amerikanske presidentvalget for et år siden.

Den gammeltestamentlige devisen øye for øye, tann for tann, er rettesnoren for Russlands forhold til USA og Vesten. Den er helt annerledes enn for et år siden, da Obama som en av sine siste embetsgjerninger utviste 35 russiske diplomater fra USA på grunn av den russiske innblandingen i den amerikanske valgkampen. Alle ventet en tilsvarende russiske reaksjon, men i stedet, og i påvente av at Donald Trump bare noe uker etter skulle flytte inn i Det hvite hus, vendte Putin i stedet det andre kinnet til, utviste ingen, og latterliggjorde Obama.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ett år med Trump har ikke gitt Russland noen verdens ting, annet enn enda større utfordringer med Vesten. Det er ikke lenger noen illusjoner om bedre tider, og derfor heller ingen grunn til å vende det andre kinnet til.

Når det gjelder Russland vil to begivenheter dominere. Den ene er presidentvalget i mars. Den andre er VM i fotball i juni. Den første begivenheten skulle gi inntrykk av at Russland er et «normalt» land. Kanskje ikke et ideelt demokrati, men like fullt et demokrati, riktignok med sine særtrekk. Det blir vanskeligere når systemkritikeren og korrupsjonsjegeren Navalnyj ikke får stille. Utestengingen av Navalnyj kunne kompenseres med høy valgdeltakelse. Men lite tyder på det. Et valg helt uten spenning, fordi «alle» vet at Putin likevel blir valgt, er ikke noe mobiliseringsvalg, heller ikke i Russland.

Årets fotball-VM skulle være enda en anledning til å vise fram Russland med smørsida fram. Men entusiasmen virker å være borte i store deler av den fotballinteresserte verden i forhold til Russland. Konfliktene med EU på grunn av Ukraina, har betydd sitt. Skyggene fra doping-skandalen i OL i Sotsji for fire år siden, henger også tungt over Fotball-VM. Vitalij Mutko, som var idrettsminister under OL i Sotsji, og identifisert som en som organiserte statsdopingen, har de siste ukene måttet trekke seg som både sjefen for organisasjonskomiteen for fotball-VM, og som sjefen i det russiske fotballforbundet. For også sånn kan skyld erkjennes.

Dette er ikke noen god begynnelse på et fotball-VM som allerede før det begynner koster mer enn det smaker. Kanskje gjør de politiske forholdene at VM blir en flopp også når det gjelder festen og supporterne som kommer for å se. 2018 tegner uansett ikke til å bli et godt år for forholdet mellom Russland og Vesten.