TERNINGKAST FEM: Med «Aquarius» leverer Sonia Braga og Kleber Mendonça Filho et innsikstsfullt og originalt kvinneportrett.Vis merVis merVis mer

Anmeldelse: «Aquarius»

Et av kinoårets mest unike karakterportretter

Med sine hyppige digresjoner og vandrende tanker, kombinerer «Aquarius» klassisk filmhåndverk med litterære kvaliteter. 

FILM: Av de to kritikerroste, godt-over-to-timer-lange dramaene om aldrende, uovervinnelige kvinner som har norsk kinopremiere denne uka, er Kleber Mendonça Filhos «Aquarius» det minst kjente, minst kontroversielle og minst essensielle. Det at «Aquarius» – i likhet med den enda sterkere «Nocturama» – synes dømt til å drukne i flodbølgen kvalitetsfilmer som i disse dager skyller over norske kinoer, betyr imidlertid ikke at den er en dårlig film. Snarere tvert i mot.

Aquarius

5 1 6

Drama

Regi:

Kleber Mendonça Filho

Skuespillere:

Sonia Braga, Maeve Jinkings, Irandhir Santos, Humberto Carrão m.fl.

Premieredato:

3. mars 2017

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

Aquarius

«Vannmannens tidsalder er forbi.»
Se alle anmeldelser

Digresjoner
«Aquarius»’ fremste kvaliteter er nemlig nøyaktig de samme som gjør den så vanskelig å oppsummere og definere (og dermed også markedsføre): På overflaten handler det om den 65 år gamle enken Clara (Sonia Braga), som kjemper for å beholde den idylliske leiligheten på stranda i Recife, hvor hun har bodd gjennom hele sitt voksne liv. Men takket være Mendonças uforutsigbare og presise regi, ligger fokus i scenene sjelden på det de ved første øyekast synes å handle om.

Det rastløse kameraet og den ukonvensjonelle klippeteknikken danner grunnlaget for en påfallende litterært inspirert filmopplevelse, hvor man får følelsen av å befinne seg inne i hovedpersonens hode. Claras presens invaderes jevnlig av minner, og filmspråket gir seg plutselig hen til eiendommelige digresjoner, hvor publikums oppmerksomhet rettes mot detaljer som i utgangspunktet synes fullstendig uvedkommende.

Perspektiver
Og selv om Braga gjør en storartet innsats med å spille ut Claras forhold til sine voksne barn, sine utspekulerte gårdeiere og sin trofaste husholderske, er det Mendonças evne til å visualisere rollefigurens indre psykologiske mekanismer som gjør «Aquarius» til en stor filmopplevelse.

Resultatet er en slags todimensjonal light-versjon av virtual reality, hvor publikum betrakter denne sterke, stolte og irriterende selvhøytidelige kvinnen innenfra og utenfra på én gang – og hvor fascinasjonen for det fremmede og eksotiske hele veien ledsages av en følelse av dyp gjenkjennelse.