HJERTEBANK:  Frode Estil tok gull på femmila foran Anders Aukland og Oddbjørn Hjelmeset under Ski-VM i Oberstdorf i 2005. Foto : Ole C. H. Thomassen / Dagbladet
HJERTEBANK: Frode Estil tok gull på femmila foran Anders Aukland og Oddbjørn Hjelmeset under Ski-VM i Oberstdorf i 2005. Foto : Ole C. H. Thomassen / DagbladetVis mer

Et bankende hjerte for 5-mila

Årets julebok for de sprekeste er historien om hvordan vi norske menn helst vil bli sett.

Kommentar

DA DET ÆRVERDIGE Gyldendal Forlag nede på Sehesteds Plass i Oslo forleden ble omgjort til en lokal smørebod med forelesning om hvilken SWIX-variant som er best på kald nysnø, fortalte det mest av alt om forlagsfolk som skjønner sin egen maskuline samtid. For der Knut Hamsun, Tarjei Vesaas og Johan Borgen opp gjennom den norske litteraturhistorien har stukket innom for å diskutere manusene sine, snakker gode bokselgere i vinter vel så bra med oss nordmenn ved hjelp av bøker om langrenn.
Det var derfor den engasjerte privatdetektiv i skismøringens mysterier Hans Olav Hamran varmet opp det litterære publikummet med smakebiter fra boka «God Glid», før hovedattraksjonen Thor Gotaas foreleste på inn- og utpust om 5-milas velsignelser.
Boka hans med omtrent samme navn og helt identiske innhold, er i ferd med å bli en av julas storselgere. Ved passering desember var opplaget passert 30000. På beste Kollen-dialekt er det å regne som en upålitelig tidsangivelse fra Blankvannsbråten. Derfra og inn kan det mest skje. For eksempel at langrennsløperne våre fortsetter å dominere denne sporten i Sotsji-OL.

DET VESENTLIGSTE er imidlertid skivekkelsen som allerede har skjedd i det norske mannesamfunnet de siste årene, og som gjør at Gyldendal ber deg sjekke www.gyldendal.no/godglid før du stikker ut i sporet i kveld. Hvis du da ikke allerede har lastet ned appen på mobilen som gjør at du skjønner at VR 55 er et mer enn dristig valg når gradestokken kryper nedover fra minus tre.
Det er den vekkelsen som sender folkeminnegranskeren Thor Gotaas landet rundt på en foredragsturne det går gjetord om. For de heseblesende skihistoriene hans er til å høre på selv om du står langt unna den frelste flokk. Skjønt akkurat det er vanskelig nå som Birkebeinerrenn og all annen prestisjeidrett forlengst er utsolgt til de nasjonale førerhundene, og lokalavisene for Oslo vest forteller at påmeldingen til den idealistiske barnekonkurransen «Naborunden» ble lukket etter noen timer. På bare fire år er deltakelsen i dette historiske lavterskel-tilbudet for små skiløpere blitt fordoblet. I vinter er 1300 ni til tolv-åringer på plass for å få den riktige introduksjonen til hva det vil si å bli gangs menneske på norsk. Eller i det minste å bli gangs mann.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FOR SELV MED Marit Bjørgen som landets mest populære idrettsutøver og Therese Johaug som den mest eksklusive reklameformidleren, er det fortsatt mest menn dette dreier seg om. Da helst ressurssterke menn med god utdannelse og høy inntekt som nå bruker resultatene i de største turrennene som sosial markør for sin egen yteevne. Sånt fungerer visst bra også for aktiviteter utenfor skisporet.
At det følger litt ekstra manndom med de beste skigutta, er en gammel nyhet. Allerede etter historiens første 5-mil i 1888 med start ved Majorstuen stasjon viste løperne etter målgang hvor mye krefter de hadde tilovers ved å løfte på frammøtte kvinnfolkene. Eller som Gotaas forklarer om utstyrsmangelen rett etter den andre verdenskrigen da skidressene ble laget av stoff fra sukkersekkene eller falmskjermene: «Problemer var å få tak i strikk til å ha rundt livet. Men så viste det seg at strikken i dametruser egnet seg bra. Så hvis en skiløper fikk lurt ei dame til sengs og så stjal trusa hennes etterpå, fikk han dobbelt utbytte av kvelden.»

RESTEN AV HELSEGEVINSTEN var det mer diskusjon om. Da Skiforeningen inviterte til den andre 5-mila i Kollen 1902, utløste det en bred debatt blant legestanden om hvor sunn denne manndomsprøven egentlig var. Skeptiske fagfolk fikk innført en fem minutters obligatorisk helsesjekk midtveis der 12 leger undersøkte hver eneste løper. Denne medisinske tilnærmingen til den nye norske utholdenhetsidretten holdt seg i årtier framover.
De systematiske studiene av 5-mils løperne viste at unge, veltrente kropper forandret seg underveis. Konkurrerte de ofte, kom det også varige endringer i form av lavere hvilepuls og et forstørret hjerte. Tidlig fant legene også ut at disse såkalte «sportshjertene» krympet idet langrennsløperne gikk tilbake til et vanlig, stillesittende liv.

DET ER DER denne nye skivekkelsen over hele landet skiller seg radikalt ut. De middelaldrende norske menn som nå med innlevelse gyver løs på 5-milas smått utrolige historie, er samtidig den første generasjonen av menneskeheten som har trent hardt og systematisk i et helt liv. Vi vet allerede at det for de ivrigste av dem kan gi en 15-dobbelt risiko for hjerteflimmer, men for et bankende nasjonalt skihjerte er det en lav pris.
Det skal jo koste noe å være norsk kar.