Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Et barbarisk prinsipp

PÅ DAGBLADETS

debattsider har det vært tilløp til en diskusjon om hvem en kan støtte og hvem en må ta avstand fra i Irak. Noen synes å mene at såfremt en tar avstand fra USAs krig, må en samtidig finne noen å alliere seg med i Irak. Naomi Klein, kanadisk journalist og forfatter av den internasjonale bestselleren «No Logo», kjent aktivist og motstander av USAs krig, var som journalist i Bagdad den 31. mars i år. Den daværende visekongen, Paul Bremer, hadde like før sendt ut bevæpnede soldater for å stenge Muqtada al-Sadrs avis «Al Hawza». Sadr svarte med å kalle ut sine soldater i Mahdi-armeen til demonstrasjoner foran den grønne sone, der som kjent den amerikanske okkupasjonsmakten har sitt hovedkvarter. Demonstrantene krevde, i den frie journalistikkens navn, at «Al Hawza» skulle komme ut igjen. Naomi Klein ønsket som journalist å dekke demonstrasjonen. Hun var iført bukser, hennes arbeidsantrekk, så å si. På grunn av buksene ble hun av mahdisoldatene oppfattet som en infidel og fiende. Hun og hennes tolk ble utsatt for voldsomme og faretruende trakasserier. Hun skrev i en kronikk i Dagbladet at hun lærte en lekse; Sadr er ikke en antiimperialistisk frigjører eller anfører i en kamp for ytringsfriheten. Han vil ha utlendingene ut slik at han selv kan få friere hender til å undertrykke kvinner, legge i jern og kontrollere store deler av Iraks befolkning.

ER NAOMI KLEINS

erfaring i møtet med religiøs fundamentalisme et argument til fordel for krigen? Det er for henne en helt fremmed tanke. Man kan ikke slippe bomber mot en religiøs tro, som hun skriver i «The Nation». Religiøs fanatisme utryddes ikke med kuler og krutt. Bombene og granatene gir heller grobunn for mer fanatisme. Opphav til religiøs fundamentalisme og terrorisme finner vi i de enorme flyktningeleirene i ulike deler av verden og i alt det som gir næring til det blinde hatet: sulten, nøden, fornedrelsen og terroren som nesten halvparten av verdens befolkning er mer eller mindre direkte berørt av eller i nært naboskap med.

MITT STANDPUNKT

mot krigen handler ikke om Sadr, men om at USA har begått et klart brudd på folkeretten, det handler ikke om motsetningene mellom sunnimuslimer, shiamuslimer og kurdere, men om at USA har tiltatt seg retten til å igangsette en «preventive war», forkjøpskrig; dette «barbariske prinsipp», som den latinamerikanske forfatter og journalist Carlos Fuentes kaller det. Da jeg deltok i kampen mot aparheidsystemet i Sør Afrika og mot Pinochet-regimet i Chile, hadde jeg politiske forbundsfeller i begge land, men det var ikke derfor jeg deltok. Heller ikke deltok jeg i støttekampanjen for forfulgte jøder i daværende Sovjetunionen fordi jødene var sosialdemokrater. Jeg visste ikke hva de var. Jeg kjenner ingen sosialdemokratiske forbundsfeller i Irak, men akter like fullt å delta i motstanden mot USAs krig med blant annet den viktige begrunnelse at krigen også er en konflikt mellom et «barbarisk prinsipp» og internasjonal lov og rett, som vi i snart 60 år har arbeidet for at FN skal få makt og myndighet til å håndheve.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media