DEBATT

Et bedragersk hysteri

For at kritikk skal kunne ha en reell funksjon trenger vi en fungerende offentlighet.

- Er IS  en trussel mot vesten eller er IS først og fremst en trussel mot sjiamuslimer og minoritetsgrupper i Irak og Syria? Spør kronikkforfatteren.   Foto: NTB Scanpix
- Er IS en trussel mot vesten eller er IS først og fremst en trussel mot sjiamuslimer og minoritetsgrupper i Irak og Syria? Spør kronikkforfatteren. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

«Vi lever i kritikkens tidsalder» sa en gang filosofen Immanuel Kant, og vi får håpe at dette gjelder fortsatt. Kritikk og debatt er fundamentalt for et demokrati. For et moderne demokrati er ikke styrt av en ufeilbarlig fremtidsutopi, men prosedyrer som skal sørge for at vi som samfunn skal kunne ta de beste løpende og langsiktige beslutningene på vei inn i fremtiden. Et demokrati fungerer godt hvis det klarer å gjennomføre beslutningsprosesser basert på en vurdering av flest mulig alternative handlingsmuligheter. 

Til grunn for ytringsfriheten ligger det en erkjennelse av at vi ikke tiltror noen enkeltperson eller enkeltinstitusjon en evne til å komme opp med alle alternativer, argumenter og vurderinger alene. Et demokratisk lederskap må ikke bare tåle å ta imot kritikk, men se på kritikk og meningsutveksling som en innvendig del av det å lede. Når ytringsfriheten begrenses så begrenses derfor også styringsevnen til de som styrer og dermed evnen til en «positiv utvikling» for et gitt samfunn.

I et demokrati tenker man seg altså at vi tar små men langsiktige skritt i riktig retning, og disse skrittene er blant annet muliggjort av kritikk, der ytringsfriheten er en forutsetning for denne. Det er dette som er ytringsfrihetens funksjon. Den skal ikke primært brukes til å slå seg selv på brystet med.  For at kritikk skal kunne bli fremført trenger vi derimot en fungerende offentlighet — en borgerlig offentlighet som filosofen Jürgen Habermas kaller det. Det er en offentlighet som er i stand til å forbinde kritikk, debatt og argumentasjon med handling og fungerende beslutningsprosesser.  I sum betyr dette at man i et samfunn kan «ha ytringsfrihet» uten at ytringsfrihetens funksjon ivaretas. Det kan skje ved at man «bruker opp offentligheten» ved å diskutere temaer som er frakoblet de beslutningene som er reelt viktige for et samfunn å ta stilling til for å være vitalt på høyden med seg selv.   

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.