Et bedre Attac er mulig

VENSTRESIDEN: I Dagbladet 12.12 leverer Attac-leder Magnus Marsdal et slags forsvar for sitt utspill om mediedekningen av venstreopposisjonen i SV. For det første, innlegget i Dagbladet handlet bare om SV og det var det jeg reagerte på. At Marsdal i ettertid har klart å grave opp et eksempel om venstresiden i AP forandrer ikke på det. Det Marsdal tydeligvis ikke fatter er at han privat gjerne må synes at venstresiden i SV blir urettferdig behandlet i mediene, men som Attac-leder må han konsentrere seg om de sakene Attac faktisk jobber for. Han kan ikke bruke Attac-lederskapet som en plattform for sine personlige politiske korstog. Det er derfor ikke underlig at de to siste Attac-lederne er enig med meg i at Marsdals utspill i Dagbladet var uklokt og bidrar til å ødelegge Attacs tverrpolitiske legitimitet. Han svarer heller ikke på hvorfor Attac skal mene noe om dette, og hvordan slike utspill bringer organisasjonen i posisjon til å drive påvirkning på sine hovedfelt. Ironisk blir det når Marsdal i debatt med meg på Dagsnytt 18 tar æren for at regjeringen i WTO-forhandlingene droppet kravene til u-landene om å liberalisere tjenestesektoren. Her var det Kirkens Nødhjelp - og ikke Attac Norge - som virkelig gjorde jobben med systematisk påvirkningsarbeid. Marsdal snakker mye om mangel på gjensidig respekt og takhøyde. Samtidig har han ingenting imot å sende meg på politisk omskoleringsleir i Venstre. Det er straffen for å kritisere Attac. For etter 10 år som SV-medlem og sosialist er jeg blitt sosialliberalist, har Marsdal funnet ut.

MARSDAL ROPER om mer bredde i Attac, men hans utspill i Dagbladet er det motsatte. Det er et symptom på at Attac er iferd med å bevege seg fra en bred folkelig bevegelse til å bli et underbruk av den mest radikale delen av norsk venstreside. Det som bekymrer meg er at organisasjonen har beveget fokuset vekk fra den internasjonale plattformen til fordel for mer snevre venstreradikale standpunkter. Dagens Attac er mot ISAF-styrken og mener at «all modernisering av offentlig sektor skal skje i samarbeid med de ansatte og uten bruk av privatisering og konkurranseutsetting». Marsdal kan bare drømme om at sosialliberale og verdikonservative mennesker vil slutte seg til noe slikt. Attac er med Marsdal i spissen iferd med å skremme vekk alle som trengs for at organisasjonen skal kunne kalle seg en bred folkebevegelse. Jeg håper Attac kan vinne tilbake sin tverrpolitiske appell, men Marsdal har i denne debatten vist at han neppe er riktig mann for en slik jobb.