FALSK BEKYMRING: Jeg mener fortsatt at Kaltenborn og andre misbruker kvinnesaken ved å late som feminismen er en vesentlig del av denne problematikken, skriver artikkelforfatter. Foto: Anut21ng Photo / Shutterstock / NTB scanpix
FALSK BEKYMRING: Jeg mener fortsatt at Kaltenborn og andre misbruker kvinnesaken ved å late som feminismen er en vesentlig del av denne problematikken, skriver artikkelforfatter. Foto: Anut21ng Photo / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Private i velferden:

Et bittelite rosa flagg

Kaltenborn seiler under falskt feministisk flagg.

Meninger

Anne Cecilie Kaltenborn svarer meg i Dagbladet på nett og hevder at jeg anklager henne og NHO for å drive med «føleri». Langt ifra. Jeg anklager dem for å gråte krokodilletårer, og det er noe helt annet.

Kaltenborns svar blander ellers sammen likt og ulikt, både det jeg skrev og noe som noen andre kanskje har skrevet og ting Kaltenborn tenker at jeg eller andre kunne ha skrevet. En veldig uoversiktlig debattform, men skitt au.

Jeg var ute etter å ta opp tåkelegningen av diskusjonen om «velferdsprofitt», «kommersialisering av velferd», privatisering, «fingrene ned i honningkrukka», «sugerør i velferdsstaten» eller hva man velger å kalle det. Jeg mener fortsatt at Kaltenborn og andre misbruker kvinnesaken ved å late som feminismen er en vesentlig del av denne problematikken. Det er fantasifullt funnet på, men det gjør det ikke mer treffende.

Hvis det skulle finnes en kjerne av substans her, så måtte den ha handlet om barnehagepolitikk. For det er riktig at det i en periode ble etablert mange nye ideelle barnehager ledet av kvinner. Mange av disse er siden blitt kjøpt opp av store barnehagekonsern. Konsernene er derimot ikke å spesielt kvinnegründerstyrte.

Det er heller ikke de kommersielle barnevernkonsernene eller asylmottaksselskapene eller sykehjemsaksjeselskapene (med norsk eller utenlandsk eierskap). Og selv om det hadde vært sånn at disse selskapene hadde hatt en særlig høy andel med kvinnelige ledere, så ville jeg ment det samme. Det argumenterer jeg tydelig for i artikkelen min. (Det med menneske som formål og ikke kun middel.)

Kaltenborn seiler under falskt feministisk flagg. NHO vil ha en større andel av de offentlige budsjettene til sine bedrifter, og i den anledning vifter NHO med et bittelite rosa flagg. Vi er uenig med NHO. Vi mener det er galt å tjene penger på hjelpeløse mennesker.

I sitt svar til meg stiller hun tre spørsmål til SV og Rødt. Jeg skal prøve å si noe på SVs vegne.

Om kvinnearbeidsplasser kan forsvinne som følge av SVs politikk? Det er vanskelig å skjønne hvordan det skulle gå til. Vi tviler på at det fins mange slike gründere som vil forgå innen barnevernet, innen eldreomsorgen, innen flyktningmottaks-virksomheten. Barnehagene har jeg allerede omtalt.

Om ideelle aktører. Ja, det er stor forskjell på et selskap som har som oppgave å tjene penger og en stiftelse som har som formål å bekjempe rusavhengighet. Der er vi ved poenget.

Tredje spørsmålet er helt useriøst og handler om at vi i vårt parti skulle gi oppgaver til våre nærmeste. En slags form for korrupsjon, er det det hun mener? Eller er vennetjenester så utbredt i det private, at hun tror at det er slik overalt. Hvilke nærmeste? Er det det offentlige hun snakker om? Jeg vet ikke og kan derfor ikke svare på dette spørsmålet.

Helt til slutt. Når det gjelder termen «velferdsprofitør» så er det Linn Herning som har lansert betegnelsen i sin bok. Hvis noen skal bli krenket av den betegnelsen så må det være noen man kan synes synd på. Ikke konsern med konto i skatteparadis eller lumske brakkebaroner som tjener penger på flyktninger. Dem er det begrenset med sympati for. Å kalle slike for profitører er det mange som vil gjøre. Ja, så må man altså finne opp noen å være ridder for. Kvinnelige gründere for eksempel.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook