Et blad i rasismens historie

«Det ideologiske budskap i 'The Bell Curve' viser seg i den historiske tradisjon den viderefører og i det politiske nettverk den henter støtte fra.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Bestselleren «The Bell Curve» som utkom i USA i 1994 (heretter kalt BC), av Herrnstein og Murray, hadde blant annet følgende budskap: - Lav IQ er en vesentlig årsak til at du pådrar deg sosiale problemer og mislykkes i livet.

- Noen etniske grupper har høyere IQ enn andre i rekkefølgen ovenfra og nedad: asiater, hvite, latinamerikanere, negere. Disse forskjeller er genetisk betinget.

- Velferdstiltak og pedagogiske programmer hjelpe lite for å redusere fattigdom og forskjeller mellom etniske grupper.

Av utseende imponerte boken som en svulmende avhandling på 800 sider med mange fotnoter, omfangsrik referanseliste, fyldige appendikser, tallrike tabeller, figurer og statistikk. De faglige aspekter i BC var innvevd i en ideologisk og politisk kontekst, og kritikken har derfor med rette beveget seg på flere nivåer. Tiden er inne til refleksjon og evaluering. Først skal refereres to punkter fra den vitenskapelige motkritikk.

Påstanden om at lav IQ er en vesentlig årsak til at mennesker havner i fattigdom og sosiale problemer, er feil.

Denne påstand baserer BC på en stor nasjonal undersøkelse fra 1979 av 12686 amerikanske ungdommer. (The National Longitudinal Survey of Youth, NLSY.) Her ble det foretatt intelligenstester og samlet informasjon om et stort antall miljøfaktorer. Ved hjelp av en statistisk prosedyre konkluderer BC med at ungdommenes IQ er avgjørende for om de senere i livet havner i fattigdom og sosiale problemer. Sosiale forhold under oppveksten mener de derimot er uvesentlig. Andre forskere har senere analysert det samme materiale på nytt, men med en mer nyansert metodikk. (Fischer CS: «Inequality by design». Princeton University press 1996.) Der hevdes at forfatterne av BC har gjort en feil ved å definere sosiale forhold i oppveksten for snevert ut fra foreldrenes utdannelse, yrke og inntekt alene. Ved en bredere definisjon av sosiale forhold som også inkluderer om de er oppvokst hos begge foreldre, antall år på skolen, skolens karakter og type av lokalmiljø, får disse samlet sett en helt avgjørende innflytelse på prognosen, og betydningen av IQ utviskes.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer