FÅR BREV:  Jeg får ukentlig brev og henvendelser fra barnefamilier og enslige som kveles av skatter, avgifter, påbud og forbud som er innført av venstresiden i norsk politikk, skriver Per Sandberg. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
FÅR BREV: Jeg får ukentlig brev og henvendelser fra barnefamilier og enslige som kveles av skatter, avgifter, påbud og forbud som er innført av venstresiden i norsk politikk, skriver Per Sandberg. Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

Et budsjett med klar sosial profil

Man skulle tro ut fra krigstypene at Frp nå kommer til å røve trygdepengene fra alle som har ytelser.

Meninger

Fremsiden på Dagbladet skriker mot sine lesere 3. november: «Forklarer FrPs egentlige motiv», og «Derfor vil de ta trygdepengene dine»

Man skulle tro ut fra krigstypene at Frp nå kommer til å røve trygdepengene fra alle som har ytelser. Går man imidlertid til side 6-7 i samme avis, finner man raskt ut at overskriften på fremsiden ikke har noen dekning når man leser artikkelen.

Det er derfor viktig å få frem momenter som kan klargjøre hva Frp's motiv for de ønskede endringene egentlig er.

Frp har i lang tid sagt at samfunnskostnadene knyttet til innvandringen ikke vil kunne forsvares på sikt. I Sverige må man nå prioritere vekk viktige samfunnsoppgaver på grunn av innvandringens høye kostander.

Like før Fredrik Reinfeldt gikk av som Sveriges statsminister ble han spurt om hvilket handlingsrom han hadde for å iverksette nye tiltak. Han svarte at hele handlingsrommet var spist opp av innvandring.

Jeg la fram en egen rapport i august i fjor om at vi nå må foreta oss noe, for integreringspolitikken er ikke bærekraftig. Innvandringen koster det norske samfunnet mellom 40 og 50 milliarder kroner i året.

Tallene er ikke tilbakevist av noen. Rapporten min ble lagt lokk på og latterliggjort.

Barnetilleggene er noe alle skjønner vi må gjøre noe med. Systemet er ikke bærekraftig lenger. Dette er den første velferdsytelsen som blir rammet bl.a. på grunn av dårlig integreringspolitikk i Norge. Det samme kan sies om overgangsstønaden, regjeringen foreslår å redusere fra tre til et år.

Når 75 prosent av en bestemt gruppe innvandrerkvinner har overgangsstønad, er det rett og slett en uakseptabel situasjon. Paradokset er at de sterkeste motstanderne av kontantstøtten, SV og AP, vil sørge for at disse kvinnene blir bundet til kjøkkenbenken ved hjelp av overgangsstønad og barnetillegg.   
   
Det var et godt og sosialt innrettet budsjett som ble fremmet 8.oktober, med flere øremerkede tiltak mot de som faktisk er fattige. Dette var det første rene H/FrP-budsjettet noensinne, det ble skrevet historie den dagen. Jeg må også innrømme at jeg var svært spent i forkant og det hadde jeg gitt uttrykk for.

Vårt første budsjett har en klar sosial profil hvor vi styrker arbeidslinjen, sikrer velferdssamfunnet og det sikkerhetsnettet Norge har. Det skal lønne seg å jobbe.

Imidlertid skal de som reelt ikke kan jobbe fortsatt få gode ordninger slik at de kan leve et verdig liv. Tusenvis av helt eller delvis uføre kombinerer jobb og trygd allerede. 22 prosent av alle som er 100 prosent ufør kombinerer dette med trygd, en av tre uføre kombinerer trygd med arbeid.

Budsjettets styrkede sosiale profil fremkommer også slik:

•    Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom gis 115 mill.
•    Barne- og ungdomstiltak i byer gis 28 mill.
•    Rimeligere barnehageplasser for foreldre med lavere inntekt gis 112 mill.
•    Vi øker grunnstipendet for opptil kr 10 000 mer per år for elever som trenger det mest
•    300 millioner kroner til Brukerstyrt personlig assistent.
•    200 millioner kroner til å styrke behandling av de med psykiske lidelser eller rusproblemer.
•    Funksjonsassistanse, og arbeidsplantolk på arbeidsplassen.
•    Etablerer tolv hundre flere boliger, slik at flere får et godt sted å bo.
•    Pasienter får tilgang til nye og innovative legemidler raskere
•    Regjeringen styrker gratis kjernetid i barnehage og stiller samtidig krav om at foreldrene må delta i aktivitet
•    Man øker uføretrygden for alle
•    20 000 flere vil få barnetillegg

For øvrig utarbeides en strategi mot barnefattigdom, som følges opp med konkrete tiltak.

Vi reduserer SFO-prisene, øker grunnstipendet til de som trenger det mest og legger inn lavere foreldrebetaling i barnehager for de svakest stilte familiene. Bostøtteordningen innretter vi slik at den skal treffe enda bedre de med dårligst råd, samtidig som vi dobler satsingen på ferie- og aktivitetstilbud til barn i fattige familier.

Og så til de uføre. Her har det versert en rekke feil i mediene den siste tiden, og la meg oppklare et par ting: Først og fremst, det var et samlet storting som stemte for disse endringene i 2011 etter forslag fra de rødgrønne. Regjeringen følger nå opp det vedtaket.

Fpp advarte i 2011 om at noen kunne komme dårlig ut av denne reformen, Regjeringen legger derfor inn 600 millioner kroner for å lage en skjermingsordning for de som blir hardest rammet.

Hvis Regjeringen IKKE hadde gjort dette, ville det vært ca 50 000 uføretrygdede som ville kommet oppimot 20 000 kroner dårligere ut i året. De aller fleste kommer ganske likt ut som de er i dag men den store forskjellen er at det nå vil bli lettere for dem som har en restarbeidsevne å bruke denne.

Åtte av ti uføre vil enten komme likt eller bedre av ut reformen. Det er jo tross alt det vi har kjempet for i alle år, nemlig at folk skal bidra som best man kan i arbeidslivet, og at det alltid skal lønne seg å arbeide fremfor å gå på trygd.

La meg også tilføye: Når AP, SV og SP er bekymret for den «sosiale profilen», så er dette noe helt nytt. Jeg får ukentlig brev og henvendelser fra barnefamilier og enslige som kveles av skatter, avgifter, påbud og forbud som er innført av venstresiden i norsk politikk.

Barnefamilier er blitt belastet 15 000, 20 000 ja opp til 30 000 i nye skatter, også kalt bompenger. Innført, uten tanke på den usosiale profilen dette har. Eiendomsskatt innføres ukritisk til hvorvidt man er fattig eller ei.

Store statlige subsidier til dyre biler, må betales av de som ikke har råd til å skifte ut gamlebilen.  En enslig mor bruker inntil 20 prosent av sitt budsjett på mat, en millioner bruker knapt fem prosent, men tollbeskyttelsen som fordyrer mat i Norge skal man beholde. Små og store avgifter, nye som gamle er økt ukritisk, uten tanke for den usosiale profilen.
 
Nå skal vi kjempe en kamp i stortinget for å sørge for at dette budsjettet får flertall. Venstre og KrF kommer ikke til å gi seg uten kamp, de ønsker seg betydelig gjennomslag for sine hjertesaker.

Jeg kan love dere en ting:

Vi kommer ikke til å gi oss uten kamp vi heller.

 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.