PÅ PULSEN Det nåværende kulturrådet leser søknader og har dermed fingeren på pulsen. Kulturministeren vil gjøre rådet til et styre, og «overordnet». Foto: Kulturrådet
PÅ PULSEN Det nåværende kulturrådet leser søknader og har dermed fingeren på pulsen. Kulturministeren vil gjøre rådet til et styre, og «overordnet». Foto: KulturrådetVis mer

Et dårlig avstandsforhold

Thorhild Widvey vil gjøre Kulturrådet til et overordnet supperåd, unnskyld, «overordnet strategiorgan».

Kommentar

En som selv er sjef bør kanskje være litt forsiktig med å påpeke dette, men en kjent problemstilling i enhver organisasjon er at ledergruppen egentlig ikke vet hva som foregår. Fordi de er for langt unna, og ikke kjenner detaljene i arbeidet som de er satt til å lede.

Et munnhell sier at når alle sjefer er bortreist på seminar, så vet plutselig alle ansatte hva de skal gjøre. For de slipper å bli forvirret av å spørre en sjef som egentlig ikke har peiling.

Kulturdepartementet vil nå gjerne forsøke å institusjonalisere dette vanskelige avstandsforholdet, i Kulturrådet. Målet er å, for å sitere pressemeldingen som ble sendt ut på statsbudsjettdagen: «å vidareutvikle og forsterke Kulturrådet som overordna strategiorgan».

Når jeg hører begrepet «overordna strategiorgan» griper jeg etter min pistol.

Kulturrådet er i dag et kollegialt organ på ti medlemmer, som er det øverste nivået i en organisasjon som fordeler mer enn 700 millioner kroner til hundrevis av enkeltprosjekter i norsk kulturliv. Samtidig er hver av rådsmedlemmene ledere av hvert sitt fagutvalg som behandler søknader. Dermed har de fingeren på pulsen, kjenner bevegelser, utfordringer. Denne detaljkunnskapen kan de ta med seg opp i vurderingene Kulturrådet gjør, som selvsagt allerede nå også befinner seg på et «overordna» nivå.

Kulturdepartementet vil, etter en utredning som var ferdig i sommer, helst ikke at rådsmedlemmene skal være ledere av fagutvalgene. Det er vel for at de skal kunne konsentrere seg om andre oppgaver. Akkurat hvilke er noe uklart, samme pressemelding nevner bare «internasjonalt ansvar». Men hva kan være viktigere enn å vite mest mulig om kulturlivet man skal prioritere på vegne av?

Interessant nok mener det nåværende rådet at Kulturdepartementets forslag er en svært dårlig idé. I sitt høringssvar til utredningen fra i sommer formulerer de en høflig, men kontant avvisning av hele ideen. Spesielt tanken om at rådsmedlemmene ikke skal lede fagutvalgene. «Nærhet til og kunnskap om det frie kunstfeltet sikres og styrkes gjennom å lese og vurdere søknader sammen med andre fagfeller», skriver de.

Mot slutten av høringssvaret kommer rådet med en litt syrlig slengbemerkning. De lurer på hvorfor utredningen foreslår å døpe om rådet til «styret», når det ikke er tiltenkt vanlige styreoppgaver som økonomikontroll og ansettelse av direktør. Styre uten styring, kunne de kalt i så fall kalt det. Og uten nærkontakt med kulturlivet gjennom arbeid i fagutvalgene. Hva er igjen da? Et supperåd uten makt eller ansvar.

Det er verdt å minne om at regjeringspartiet Frp har ønsket Kulturrådet dødt og begravet i en årrekke. Dette kan i praksis hjelpe dem et stykke på vei.

Det virker mer fornuftig, slik rådet forslår i sitt høringssvar, å heller omdøpe den administrative delen av kulturrådet til «kunst og kulturforvaltningen». Slik får Kulturrådet - det faktiske rådet på 10 personer - endelig (rettmessig) hevd på navnet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook