Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Et dukkehjem

- Det er ganske mye som har forandret seg siden den gang besteforeldrene våre var små, for eksempel var en krone mer verdt, sier Alise Størksen (9). Preben Nikolai Aas (10) nikker og legger til; - Min bestefar plukka femten liter blåbær hver søndag for å få litt penger. - Og så tror jeg de lekte annerledes, sier Fredrikke Emilie Larssen (9), de hadde liksom bare kongler og steiner å leke med den gangen.

Elevene i klasse 4E på Voie skole i Kristiansand har rett; samfunnet har endret seg drastisk, ikke minst er barnas verden blitt forandret de siste hundre årene. Å være barn i det postmoderne Norge er på mange måter grunnleggende forskjellig fra å være barn et par generasjoner tilbake. Vi har aldri tidligere hatt så mye kunnskap om barn og oppvekst som i dag, og ett av kunnskapsområdene dreier seg blant annet om sammenhengen mellom barns oppvekstvilkår og det samfunnet oppveksten finner sted. Sentralt i det postmoderne samfunnet står ideen om å hele tiden utvikle noe nytt, ha økte valgmuligheter og være fleksibel. I tillegg trekkes usikkerhet, fragmentering og globalisering frem som sentrale uttrykk i det postmoderne samfunnet. Men hvordan er da det postmoderne barnet?

Tendensene er de samme i hele Norden; et dagens barn skal være fleksibelt, selvstendig og samtidig ha sosial kompetanse. I tillegg har det moderne barnet en enorm innvirkning på familieøkonomien og er bevisst på innkjøp og ”merker” allerede i ung alder. Barn har helt tydelig blitt mer bevisst på materielle goder og merkevarer nå enn tidligere. Barns forbruk har i en større grad også utviklet seg til å ikke lenger være en del av familiens samlet forbruk, men har blitt en mer individuell orientering. Husholdninger med barn er blant de husholdninger som har opplevd den sterkeste inntektsveksten i løpet av 1990-tallet. Årsakene til dette er at arbeidsinntektene til småbarnsfamilier økte betydelig på 1990-tallet, som igjen skyldtes en kombinasjon av realvekst i lønninger og økt yrkesaktivitet blant småbarnsmødre. Disse tendensene kan synes å ha ført til at også barn har fått mer penger mellom hendene. En undersøkelse fra USA (1999) viser at barn har direkte påvirkning på 188 milliarder av foreldrenes samlede formue, og indirekte påvirkning på 300 milliarder.

På jenterommet hjemme i Kristiansand, et stykke fra Voie skole sitter Emilie Larssen (9) og Marit Hansen (10) og hører på musikk i Emilies nye FM Auto scan lommeradio. Den er i lyserød plastikk og kan lyse hvis man trykker på en knapp. – Det var mamma som kjøpte den til meg. Det er ikke nødvendigvis så kult, men så slipper man å ta med en hel CD spiller overalt, dessuten var den ganske billig, sier Emilie.

- Men vi ser oftere på TV enn vi hører på radioen altså, forteller Marit.

- Vi har Internett også vi. Jeg bruker det ikke så mye, men man kan spille dataspill der og sånn. For eksempel på Barbiedukken sine sider. Der kan man kle på henne, sminke henne og sjekke mailen sin, opplyser Emilie.

- Og i tillegg kan man bestille ting på Internett, legger Marit til.

I følge en rapport fra statistisk sentralbyrå har interessen for medier endret seg kraftig bare i løpet av de siste ti årene. Barn leser for eksempel sjeldnere bøker nå enn tidligere, mens bruken av andre typer medier derimot har økt. Prosentandelen fjernsynsseere har økt med hele syv prosentpoeng bare blant de yngste. PC og Internett er også blitt en viktig del av barns hverdag. Tendensene er at PC i mange tilfeller har tatt over for bøker, tradisjonelle spill og andre former for underholdning blant barn og unge. Flere signaler tyder også på at barn som surfer på Internett, stadig blir utsatt for utspekulerte salgstriks. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har tidligere i en rapport vist til hvordan barnesider på Internett kan være et viktig element for markedsføringen av flere produkter. Rapporten understreker spesielt Tines Litago sider som et eksempel, hvor barna har muligheten til å finne Litago oppskrifter, bli medlemmer av Litagoklubben og samtidig finne en Litago produktoversikt. En slik Internettside hvor reklame, informasjon og spill blandes under ett, kan i mange tilfeller redusere barnets evne til å være kritisk ovenfor det materiale det blir utsatt for. Det kan generelt virke som om det er et større problem for barn å skille mellom reklame og informasjon både på Internett og i andre medier.

- Vi skrev nettopp et skjema om reklame på skolen, og vi fant ut det var bare juks, sier Preben.

- Jeg ble til og med lurt en gang. Det stod på TV at det var tøffe fotballsko til bare hundre kroner eller noe sånn, men så måtte vi betale ekstra mye for dem da vi kom til butikken, legger Even Kjellevand Flak (9) til.

- Men blir vi påvirket av all reklamen?

- Nei! Utbryter Tonje Vegusdal (9) og Alexander Reinertsen (9).

- Reklame er egentlig bare noe tull, tilføyer Preben.

- Men det er mange klesbutikker , for eksempel Diesel, som reklamerer og sier at buksene deres holder lengre siden de koster over tusen kroner, sier Even.

- Det tror i hvert fall ikke jeg noe på! skyter Emilie inn.

- Når noen kjøper bukser fra JC for eksempel , er det fordi det ser rockete og pyntete ut, og fordi de vil gå sånn som moten sier, påpeker Preben.

Tross at holdningen mot reklame er klar hos elevene i klasse 4E, viser undersøkelser at barn utsettes for et enormt kjøpepress. Reklamen får stort spillerom, og barna utgjør en stor andel av forbrukermarkedet. Samtidig foreslår Forbrukerrådet å forby reklame som er direkte rettet mot barn under 12 år. Forslaget ble offentliggjort etter en NOU- rapport fra Barne- og familiedepartementet om kommersialisering og kjøpepress blant unge. Bente Haukeland Næss, leder av Forbrukerrådet, skal ved en tidligere anledning ha vist til fordeler som at gjennom et slikt forbud vil all reklame rettet mot barn være totalforbudt. Det kan igjen være med på å lette en del av det kommersielle og materialistiske presset mot barn og unge. I tillegg etterlyses det nasjonale retningslinjer for hvordan skoler bør forholde seg til tilbud om gjenstander som reflekser, penner og lignende med reklamemerker på. Reklamebransjen har svært frie tøyler når det gjelder barn og unge, og det eksisterer en mangel på lovverk om er i stand til å regulere forholdet mellom reklame og barn. Det eneste som i det hele tatt har vært under regulering er kringkastet reklame, altså reklame på fjernsyn og i radio. Denne mangelen på et regulert lovverk gjør at all reklame av kommersiell interesse så å si har et åpent spillerom blant unge forbrukere. At barn til en viss grad påvirkes av reklame er ingen hemmelighet. Barn har i mindre grad enn voksne evnen til å sortere kvaliteten av de inntrykkene de får gjennom media. At dette har en stor innvirkning på den materialistiske utviklingen vi har vært vitne til de siste årene, er det ingen tvil om.

På jenterommet har Marit og Emilie funnet frem Bratzdukkene;

- Første gang jeg hørte om Bratz var i dette bladet, sier Marit og peker på en brosjyre fra leketøysgiganten Toys ’R Us.

- Her står det at man kan velge mellom Cloe, Yasmin, Jadi, Sahsa og Maygen, sier Emilie. I brosjyren er det i tillegg avbildet den nye Bratz cabriolet med FM radio og plysjtrekte seter, Bratz mobiltelefon, håndveske, brusbokser og diskolampe. Alt til den nette sum av 399.50,-

- Jeg har to Bratz nå, pyjamas Bratz og hip hop Bratz. Den ene fikk jeg til bursdagen min og den andre kjøpte jeg på lørdag for mine egne penger, sier Marit. Bratzdukkene er det siste på leketøysmarkedet og sikter mot en målgruppe blant jenter mellom seks og tretten år. Bratzdukkene har nå slått ut blondinen Barbie på markedet i USA og Bratzfenomenet har altså allerede ankommet Norge.

Bratz serien består av dukker med tilsynelatende forskjellige interesser og personligheter; de liker hip hop, moter og ekstremsport. De fåes blant annet som urbane rockere og som «sporty babes». Man regner med at det i løpet av året vil bli solgt 500 000 slike Bratzdukker bare i Norden. Bratzdukkene er mest karakteristiske med sine platåsko, korte kjoler og stramme skjørt. Også andre elever i klasse 4E på Voie skole har blitt oppmerksomme på Bratzdukkenes inntreden i leketøysbutikkene;

- Jeg har bare én dukke til nå, opplyser Alice.

- Naboen min har hele serien hun, med frisør –og skjønnhetssalong også, sier Even.

- Men hvorfor er Bratz blitt så populært?

- Det begynner med at noen tar det med på skolen, og så skal alle ha det etter hvert. Først var det Pôkemon, så var det Pog, og Dracoheads selvfølgelig, sier Alexander.

- Og noen gutter bruker mange hundre kroner på fotballkort, påpeker Tonje.

- Men akkurat nå er det Bratz som er det tøffeste, men jeg vet ikke helt hvorfor, sier Emilie.

- Fordi de har så fete klær! sier Preben og ler, men stoppes raskt av forbitrede blikk fra jentene.

- Jeg ønsker meg i hvert fall en sånn en! konkluderer Emilie.

Kilder jeg har hentet opplysninger fra:

- Http://www.ssb.no Statistisk sentralbyrå

- Artikkel av Elin Ytre- Arne Publisert 11. mai 2001 i Aftenposten «Foreslår reklameforbud mot barn».

- Artikkel av Henning A. Hellebust publisert 10. august 1998 i Aftenposten «Kritikk av salgstriks mot barn».

- Artikkel av Tone Arnestad publisert 30. september 2002 i Magasinet «Dukkebabe banker barbie».

Juryens begrunnelse

Nyhetsfeature av Kristiane Larssen fra Vågsøy videregående skole i Kristiansand.

Artikkelen tar for seg temaet «barn og forbruk». Temaet er interessant og passer godt til oppgaven som var å skrive en artikkel med utgangspunkt i begrepet «materialisme». Artikkelen begynner meget bra med nedrykker, tittel, ingress, bilde og bildetekst. Vekslingen mellom fakta og personlige intervjuer med barn gjør artikkelen levende og interessant. Pluss også for gode kildehenvisninger. Hvis man skal si noen negativt må det være at språket i faktadelene er noe tungt og at teksten med fordel kunne vært kuttet litt ned. Men alt i alt er dette en meget god artikkel hvor det er gjort grundig research. Vi gratulerer!

Juryen bestod av Jan Vincens Steen (leder av Avis i Skolen), Maria Børja (prosjektleder Dagbladet.no/litteratur), Mette Molland (redaktør i Gyldendal Undervisning), Elisabeth Molander og Kristin Wibye (070605 – tid for forandring) og Siri Rønningen (prosjektleder Norge 2005)

Bratz på ønskelista: (f.v) Emilie Larssen (9) og Marit Hansen (10) ønsker seg en av de nye Bratz-dukkene som har dukket opp i norske leketøysforretninger.
Mediebevisste: Emilie Larssen (9) og Marit Hansen (10) vet begge hvordan man surfer på Internett og sender mail til andre. – I tillegg er det masse gøyale spill på barnesidene, påpeker Emilie.
Gjennomskuer reklamen: ( f.v ) Fredrikke Emilie Larssen (9), Helene Stendal (9) og Marit Hansen (10) i klasse 4E på Voie skole i Kristiansand mener reklame egentlig bare er juks.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media