DEBATT

Selvmord:

Et dypt skrik om hjelp

Det ligger sterk kraft i fraværet av å ha betydning. Vår jobb som samfunn er å legge til rette for en motkraft, en ivaretakelse av unge som gir dem opplevelsen av å ha en rolle i fellesskapet, framfor dødbringende sosiale nettverk.

FELLES MÅL: Vi må løfte selvmordsdebatten opp på et plan der det handler om å være menneske og hva vi trenger for å eksistere i samspill med verden rundt, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
FELLES MÅL: Vi må løfte selvmordsdebatten opp på et plan der det handler om å være menneske og hva vi trenger for å eksistere i samspill med verden rundt, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Meningstomhet og ensomheten ved å oppleve at du er uten betydning i verden, kan være en uutholdelig eksistensiell smerte å bære, om man er barn, ung, voksen eller eldre, og om man lever med eller uten psykiske lidelser.

Å være uten betydning er det samme som å være ingen. En som ødelegger sine nærmeste bare ved å eksistere. En slik selvoppfatning er vanlig blant selvmordsnære. Saken som NRK publiserte 26. oktober 2019, om nettverket av unge jenter på Instagram som deler bilder av selvskading og selvmordsforsøk, understreker det i all sin gru.

Som Andrine skrev rett før hun tok sitt eget liv, rettet til sin mamma: «Fortell ho at æ beklager at æ ødela livet hennes. Bare fortell ho at ho var den beste mammaen æ nånn gang kunne fått». Det er mer enn et rop om oppmerksomhet.

Uten at jeg kjente Andrine, eller de andre jentene, velger jeg å tolke det som et dypt menneskelig skrik om hjelp til å føle seg verdig nok til å leve.

Støtten de opplever hos hverandre, gjennom likes og omsorg, viser at kraften av identifiserende fellesskap er så sterk at den overgår smittebærende og destruktive utfall. Det er ikke vanskelig å forstå, og er et kjent fenomen på mange arenaer. Man tilbys brotherhood og sisterhood – blir sett, får en betydning i fellesskapet, en rolle som har en funksjon.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer