MISLYKKET: Etter at Manshaus drepte søsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, ville han drepe flest mulig muslimer. Hadde Manshaus kommet en dag før eller seinere, kunne det mest dramatiske terrorangrepet siden 22. juli gått like ille. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
MISLYKKET: Etter at Manshaus drepte søsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, ville han drepe flest mulig muslimer. Hadde Manshaus kommet en dag før eller seinere, kunne det mest dramatiske terrorangrepet siden 22. juli gått like ille. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Vis mer

KOMMENTARER

Et ekko fra 22. juli

At dette ikke endte verre, skyldes ikke politiet.

Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Da Philip Manshaus skjøt seg inn i Al Noor-moskeen i Bærum 10. august i fjor, var ingen politipatruljer tilgjengelige ved Sandvika politistasjon. Da operasjonssentralen ble oppringt sju minutter seinere med beskjed om at en hvit mann skjøt i moskeen, trykket ingen på den store, røde knappen. Først fem timer etter angrepet forsto politiet at de hadde med et mulig terrorangrep å gjøre. Ni år etter 22. juli er det rett og slett ikke godt nok.

Etter at Manshaus drepte søsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, ville han drepe flest mulig muslimer. Terrorangrepet i fjor kunne endt like ille som terroren i 2011. Politiets responstid var faktisk lenger denne gang.

At angrepet mislyktes, skyldes tre ting:

For det første var moskeen selv bekymret etter terrorangrepet på Al Noor-moskeen i Christchurch på New Zealand samme vår, og hadde nylig installert solide sikkerhetsdører.

For det andre kom Manshaus da det bare var tre personer til stede. På fredagsbønnen dagen før var 300 mennesker samlet i moskeen, dagen etter skulle over 600 møtes til id-feiring.

Og viktigst: Heltene Muhammad Rafiq og Mohammad Iqbal overmannet terroristen.

At dette ikke endte verre, skyldes altså ikke politiet. Mye har blitt bedre i justissektoren etter den knusende kritikken fra 22. juli-kommisjonen. Mer må gjøres. Granskningsrapporten om politiets håndtering av terrorangrepet er et godt grunnlag. Kritikken er mildere nå, men særlig to feil i håndteringen er som et ekko fra 22. juli: Dårlig kommunikasjon og manglende situasjonsforståelse. Det tok altfor lang tid før politiet innså hva som skjedde, og det kunne vært annerledes hvis PSTs vurdering av trusselen om slik terror var delt med flere i forkant.

Når en hvit mann skyter i en moské den helga muslimene skal feire id, er det oppsiktsvekkende at operatøren på politiets operasjonssentral ikke umiddelbart tenker på terror. Enda verre er det når vi vet at PST seks uker før hadde hevet trusselnivået fra høyreekstreme miljøer, blant annet av frykt for at nordmenn kunne la seg inspirere av terrorangrepet i Christchurch. Dette angrepet var den uttrykte inspirasjonen for Philip Manshaus. Men trusselvurderingen var gradert, og på grunn av ferie var det planlagt en nedgradert offentliggjøring først etter id-feiringen. Det var en åpenbar feilvurdering. PST burde delt informasjon og det burde vært en høyere bevissthet rundt at det var id denne helga.

Torsdag sa PST-sjef Hans Sverre Sjøvold at de vil endre denne praksisen framover, for i større grad å kunne dele nedgraderte trusselvurderinger. Det er åpenbart at en bevissthet rundt trusselen for høyreekstrem terrorisme kunne ført til en raskere forståelse av situasjonen, både på operasjonssentralen, hos politipatruljene og i politiledelsen.

Ett av mange vonde øyeblikk i rettssaken mot Philip Manshaus var å se videoen hans fra angrepet. Der hørte vi hvordan styremedlem Irfan Muhammad Mushtaq kom til moskeen, tok over nødsamtalen og flere ganger ba politiet om å komme før operatøren bekreftet at de var på vei. Han som ringte først, sa at en ung, hvit mann skjøt i moskeen på Skui i Bærum. Meldingen fra operasjonssentralen ut på sambandet kom først fem minutter seinere, uten opplysning om at åstedet var en moské og uten beskjed om at det var løsnet skudd.

Nødsamtalen ble ikke tatt på tilstrekkelig alvor på operasjonssentralen. Dette forklares blant annet med språkproblemer, og er slik sett en illustrasjon på problemet avdekket i Kari Gresvik Rønnebergs doktorgradsavhandling fra 2009: Innringere som snakker gebrokkent norsk får dårligere behandling enn andre når de ringer nødtelefonen. I ettertid er det opplagt at operasjonssentralen umiddelbart burde sendt ut en såkalt PLIVO-melding, om pågående livstruende vold.

Terrorisme er det eneste riktige begrepet for å beskrive høyreekstreme angrep på moskeer. Likevel brukte ikke politiet begrepet «forsøk på terror» før på en pressekonferanse klokka 12 dagen etter angrepet i Bærum. Fram til da sa Oslo-politiet konsekvent at «det ikke var noe i saken foreløpig som tilsa at det var en terrorhandling».

Ikke før klokka ni på kvelden 10. august hadde operasjonsledelsen en felles forståelse av at det var nettopp et terrorangrep som hadde skjedd. Det er utrolig, ikke minst fordi Philip Manshaus sto registrert i politiets etterretningssystem Indicia som en person med høyreekstreme holdninger, fordi PST fikk tips om ham et år før terrorangrepet.

I sin åpne trusselvurdering beskriver PST en fortsatt trussel fra både høyreekstrem og islamistisk terror. Nå må politiet ta denne trusselen på tilstrekkelig alvor. PLIVO-prosedyren ble laget som en stor rød knapp etter 22. juli. Når terrorangrep skjer, må den brukes.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer