FORFULGT: Faksimile av forsiden på en av bloggene Peder Jensen har skrevet under pseudonymet «Fjordman». Jensen føler seg forfulgt av politi og media etter 22. juli. Foto: Faksimile / Scanpix
FORFULGT: Faksimile av forsiden på en av bloggene Peder Jensen har skrevet under pseudonymet «Fjordman». Jensen føler seg forfulgt av politi og media etter 22. juli. Foto: Faksimile / ScanpixVis mer

Et ekstremt offer

Fjordman skriver leserinnlegg.

Etter 22. juli varslet Peder Jensen at han ville gå under jorden. Bloggeren syntes det var leit å bli avslørt som en hovedkilde i terroristens manifest, hvor Breivik siterer psevdonymet Fjordmans anti-islamske dommedagsprofetier utførlig og i dyp beundring. Jensen har naturlig nok vært gjenstand for en del oppmerksomhet siden, både fra politiet og i mediene. Selv om det ikke er avdekket en direkte forbindelse til den siktede, er det ingen tvil om at Jensen var et forbilde og en inspirator gjennom sine tekster og rolle i det europeiske anti-jihad miljøet.

I går dukket Jensen opp igjen for å klage over søkelyset. I to separate innlegg i Aftenposten og VG, går han til angrep på henholdsvis politiet og mediene. Han føler seg forfulgt for sine meninger av begge. Jensen mener det var et overgrep av politiet å ransake huset hans og beslaglegge PC-en, til tross for at det skjedde frivillig. Hvis ikke, hadde politiet raskt fått en kjennelse. Behovet for å kartlegge Breiviks nettverk og bevegelser forut for terrorhandlingen er selvfølgelig en sentral del av etterforskningen. Mer perifere personer enn Jensen er blitt sjekket ut.

Dette er helt elementært, men enten vet ikke Jensen hvordan en rettsstat fungerer, eller han er så fanget i en konspirativ tankegang at han tror politiet er del av en større sammensvergelse. Slike teorier går utvilsomt hjem i de lukkete nettfora Jensen vanligvis opererer, men i det åpne rom fremstår de som del av en vulgær mistillit til samfunnets institusjoner. Det inkluderer mediene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er jo nesten så du må gni deg i øynene når Jensen i VG klager over hard medfart. Jensens apokalyptiske skriverier på nettet nøyer seg ikke med å spå Europas undergang, men kan vanskelig leses som annet enn oppfordring til politisk vold. Han er ikke overrasket over at hvite kvinner voldtas av innvandrere når feministene har gjort menn ute av stand til å forsvare dem. At jeg kommenterte hans paradoksale hat mot frigjorte kvinner, gjør meg i hans øyne til en «mediebølle». Den store samfunnsomvelter høres med ett ut som en forurettet Morgenbladet-abonnent.

Jeg kan forstå at det er forsmedelig å bli svart med mild satire av Trygdekontoret etter slike kraftsalver, men rollen som medieoffer er søkt.  Etter å ha fått to lengre innlegg på trykk i henholdsvis landets største og neststørste avis, håper han at han i fremtiden vil bli sensurert. Han er ingenting uten å være forfulgt.

Jeg vil fortsette med uforminsket styrke, forsikrer Jensen. Det er som 22. juli aldri har skjedd. Det er ingen tegn til refleksjon over den rollen han spilte i å nære drapsmannens hat, eller hvorfor hans tekster er blitt en del av analysene i etterkant. Han virker ute av stand til å delta i en offentlig debatt, hvor han møter motstand. Derfor truer han med igjen å trekke seg tilbake til sine meningsfeller, hvor den enøyde er konge.

Det kan hende vi er nærmere svaret på hvorfor.