UKRAINA FEIRER: En mann feirer visumfriheten med et ukrainsk flagg og EU-flagg. Foto: AFP / NTB / Scanpix
UKRAINA FEIRER: En mann feirer visumfriheten med et ukrainsk flagg og EU-flagg. Foto: AFP / NTB / ScanpixVis mer

- Et endelig farvel

Søndag fikk 45 millioner ukrainere reise visumfritt i EU og Schengen. President Petro Porosjenko kalte det «Vårt lands endelige farvel med det russiske imperiet».

Ukraina betyr rett og slett «Grenseland». Søndag tok landet mellom Russland og resten av Europa et langt skritt mot vest.

- Vi må gi tilbake til ukrainerne deres historie, sa Porosjenko.

Men hva er Ukrainas historie? Er Ukraina en unaturlig statsdannelse, og egentlig en forlengelse av Russland, slik man mener i Moskvas Kreml? Eller er Ukraina en naturlig del av Sentral-Europa, slik dagens ukrainske regjering mener? Om dette gir historien lange, konfliktfylte, og ofte selvmotsigende svar.

Petro Porosjenko valgte å markere visumfriheten i byen Usjhorod. Den gamle østerriksk-ungarske universitetsbyen ligger ved grensa til Slovakia. Men den ligger også bare et steinkast fra grensa til Polen, Ungarn og Romania. Altså - typisk nok - i grenseland.

Den ukrainske presidenten valgte ifølge referatene for sikkerhets skyld å sitere de to fremste russiske nasjonalpoetene, Aleksandr Pusjkin og Mikhail Lermontov , på denne merkedagen for løsrivelse fra Russland, og ikke den ukrainske nasjonalpoeten Taras Sjevtsjenko. Det til tross for at nettopp Sjevtsjenko er en av Ukrainas viktigste nasjonsbyggere, som far til den ukrainske litteraturen på midten av 1800-tallet, da ukrainsk språk og kultur ble brutalt undertrykket av nettopp Russland. Så, hvorfor Pusjkin og Lermontov? Fordi de også taler direkte til ukrainernes hjerter. For så nær er kulturen, historien og livene til ukrainerne og russerne at russisk kultur også er en vesentlig del ukrainernes kulturelle arv.

De to landene har en lang historie sammen. I middelalderen het den mektige staten Kiev- Rus. Senteret var Kiev, som idag er Ukrainas hovedstad. Mens Russland etter hvert ble et mektig rike, med Moskva og seinere St-Petersburg som hovedsteder, ble store deler av dagens Ukraina et slags ingenmannsland, når det ikke var en del av det polsk-litauiske samveldet.

Det var først på 16- og 1700-tallet dagens Ukraina kom under russisk innflytelse, etter at kosakkhøvdingen Bogdan Khmelnitskij startet et blodig - mange vil si nasjonalt - opprør mot den polske adelen. Etter å ha byttet allianser ble polakkene til slutt for sterke for Khmelnitskij, så han vendte seg til russerne, der Peter den stores far Aleksej l tok ham imot med åpne armer. På 1700 tallet erobret Katarina den store og hennes elsker Grigorij Potemkin nesten hele dagens Ukraina, og la også Polen under seg. Og det var under Katarinas etterfølgere ukrainske nasjonalisme vokste fram, ikke så ulik den norske, etter 400-års natta under dansk styre.

Kosakkenes historie og det ukrainske språket ble nasjonale markører i arbeidet med å skape en ukrainsk identitet. Men da friheten kom til de fleste av Europas nasjoner, etter 1. verdenskrig, snubla Ukraina i andres og egne snubletråder, og fikk ikke sin nasjonale frihet. Det var først da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991 Ukraina ble selvstendig, og det unge landet måtte velge sin orientering. Russland eller Vesten? Ikke så ulikt det valget Bogdag Khmelninskij måtte ta 360 år tidligere.

Nå vet vi hvordan det gikk. Selvstendigheten ble vanskelig for Ukraina. I 2014 ble den russisk-vennlige presidenten Viktor Janukovitsj kastet i en revolusjon fordi han valgte å skrive under en avtale med Russland, i stedet for med EU, slik han hadde lovet. Russland annekterte Krim og støttet de pro-russiske opprørerne i Øst-Ukraina. For dagens ledere i Moskva var Ukraina en naturlig forlengelse av Russland selv, og kontroll over Ukraina er helt avgjørende for at Russland fortsatt kan se på seg selv som en stormakt.

Den rollen Russland har spilt har samlet ukrainerne på en måte de neppe hadde klart på egen hånd, om å enes om å sette kursen mot EU, og vende ryggen til Russland. For Ukraina er døra mot EU nå åpnet. Men for EU er døra bare så vidt på gløtt. Noe medlemskap i unionen er utenkelig med det første. Historien om Grenseland er ennå ikke ferdigskrevet.