- Et endelig farvel

Søndag fikk 45 millioner ukrainere reise visumfritt i EU og Schengen. President Petro Porosjenko kalte det «Vårt lands endelige farvel med det russiske imperiet».

UKRAINA FEIRER: En mann feirer visumfriheten med et ukrainsk flagg og EU-flagg. Foto: AFP / NTB / Scanpix
UKRAINA FEIRER: En mann feirer visumfriheten med et ukrainsk flagg og EU-flagg. Foto: AFP / NTB / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Ukraina betyr rett og slett «Grenseland». Søndag tok landet mellom Russland og resten av Europa et langt skritt mot vest.

- Vi må gi tilbake til ukrainerne deres historie, sa Porosjenko.

Men hva er Ukrainas historie? Er Ukraina en unaturlig statsdannelse, og egentlig en forlengelse av Russland, slik man mener i Moskvas Kreml? Eller er Ukraina en naturlig del av Sentral-Europa, slik dagens ukrainske regjering mener? Om dette gir historien lange, konfliktfylte, og ofte selvmotsigende svar.

Petro Porosjenko valgte å markere visumfriheten i byen Usjhorod. Den gamle østerriksk-ungarske universitetsbyen ligger ved grensa til Slovakia. Men den ligger også bare et steinkast fra grensa til Polen, Ungarn og Romania. Altså - typisk nok - i grenseland.

Den ukrainske presidenten valgte ifølge referatene for sikkerhets skyld å sitere de to fremste russiske nasjonalpoetene, Aleksandr Pusjkin og Mikhail Lermontov , på denne merkedagen for løsrivelse fra Russland, og ikke den ukrainske nasjonalpoeten Taras Sjevtsjenko. Det til tross for at nettopp Sjevtsjenko er en av Ukrainas viktigste nasjonsbyggere, som far til den ukrainske litteraturen på midten av 1800-tallet, da ukrainsk språk og kultur ble brutalt undertrykket av nettopp Russland. Så, hvorfor Pusjkin og Lermontov? Fordi de også taler direkte til ukrainernes hjerter. For så nær er kulturen, historien og livene til ukrainerne og russerne at russisk kultur også er en vesentlig del ukrainernes kulturelle arv.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer