DEBATT

Et europeisk hukommelsestap

Responsen på den kraftige økningen i antall asylsøkere og migranter i Europa - eller den manglende sådan - er et alvorlig svik mot de grunnleggende verdier vi etablerte på ruinene av den andre verdenskrig.

HVOR ER DEN POLITISKE VILJEN? Forrige gang Europa opplevde store flyktningstrømmer var på 1990-tallet. Krigene i Kroatia, Bosnia og Kosovo forårsaket mange titusener døde og millioner på flukt. Den gangen hadde Europas ledere en politisk vilje og humanitære ambisjoner til påta seg ansvar og finne løsninger, skriver Flyktningehjelpen. Foto: NTB scanpix
HVOR ER DEN POLITISKE VILJEN? Forrige gang Europa opplevde store flyktningstrømmer var på 1990-tallet. Krigene i Kroatia, Bosnia og Kosovo forårsaket mange titusener døde og millioner på flukt. Den gangen hadde Europas ledere en politisk vilje og humanitære ambisjoner til påta seg ansvar og finne løsninger, skriver Flyktningehjelpen. Foto: NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Ferieøya Kos, 2015: Som mange andre nordmenn, hadde jeg bestilt feriebilletter til Hellas i sommer. En av øyene jeg var innom var Kos. Blant solhungrige turister vandret flyktninger som hadde kommet i små gummibåter fra Tyrkia. 2- 300 ankom hver dag. Lokalt politi gjorde så godt de kunne for de mange som trengte dokumenter for å kunne kjøpe billett med fergen videre til Aten. FNs høykommissær for flyktninger hadde økt staben fra én til to - og bisto med juridisk veiledning sammen med et par lokale tolker.

«Captain Elias» var et nedlagt hotell og konkursbo som hadde fått nytt liv med 700 nye «gjester». Hotellet hadde ikke mange rommene, så de fleste sov utendørs - med både tre og fire personer per madrass. Det var ikke elektrisitet, men de hadde fått et par hageslanger tilknyttet vannforsyningen, til drikke og vask. Frivillige ildsjeler fra «Kos Solidaritet» samlet mat, for det meste rester og overskudd fra «all inclusive» hotellene. I tillegg bisto supermarkeder, restauranter, bakerier og lokale grekere med råvarer. Hver dag lagde de middag til alle på «hotellet». Greske statlige og lokale myndigheter hadde nok med sin egen økonomiske krise - og ingen ressurser til å bistå. Det slående var at ingen andre europeiske land eller organisasjoner bisto heller. Grekerne fortjener hjelp til flyktningarbeidet, men får nesten ingen ting.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.