BALLETT: Så deilig at det finnes folk der ute som har som jobb å ta resten av oss med inn i en annen verden. Nasjonalballetten er blant dem, med sine tradisjonsrike oppsetninger av «Nøtteknekkeren». Det er en oppgave som ikke alltid har blitt tatt alvorlig nok - den første versjonen av Peter Tsjaikovskijs klassiker i Bjørvika-operaen, var småskåren og støvete, og maktet ikke å fylle den nye hovedscenen.

Men nå har de laget en ny nøtteknekker nesten fra bunnen, og gjort alt godt igjen. Den gjenfødte «Nøtteknekkeren» er et overflødighetshorn, akkurat så maksimalistisk og overdådig som et førjulseventyr skal være.

Romantisk oppvåkning

På scenen fortelles den velkjente historien om Clara, som får en nøtteknekkerdukke i gave av den mystiske dukkemakeren Drosselmeyer i familiens juleselskap, og som samme natt drømmer at dukken våkner og blir en prins, og at de sammen reiser gjennom et magisk drømmeland med farlige rotter og leker og godterier som blir levende.

Koreograf Kaloyan Boyadjiev, som også er solist i Nasjonalballetten, og designer Jon Bausor har lagt til en dimensjon: Prinsen i drømmen er den samme som en ung mann Clara tidligere har møtt, og blitt betatt av. Slik blir hun ikke bare et barn som leker med dukker, men en ungjente som har begynt å kjenne på voksne følelser, selv om uskylden fremdeles er dominerende. Det er et fint grep som gir fortellingen en ny intensitet og inderlighet.