Et evig mysterium

Med tre fengende og velskrevne livshistorier innleder Gyldendal Tiden en ny barne- og ungdomsserie om norske menn og kvinner. «Biografien om...» levendegjør historien og gir fantasien mektig næring.

Historien rykker tett inn på oss når den handler om enkeltskjebner. De er levende brikker i livets store og gåtefulle spill, som mennesket alltid har vært fascinert av. Det gjelder bare at historien er godt fortalt, og det er de tre biografiene i denne serien, som er tilrettelagt for unge i alderen 12- 16 år. Her er tre beretninger om menneskeliv tre fortettete dramaer. I bokserien «Biografien om» kommer leseren i nærkontakt med en landskjent lekpredikant, Hans Nielsen Hauge, en verdensberømt dikter, Knut Hamsun, og en norsk tysklandsfange, Inger Gulbrandsen.

Overbevisning

Hans Nielsen Hauge (1771- 1824) og Knut Hamsun (1859- 1952) hadde én ting felles; som unge tok de en bestemmelse som ga livet deres en spesiell retning. Styrket av en inderlig kjærlighet til Gud fikk bondegutten fra Rolfsøy talegaver og virketrang, som førte til at han fikk titusener av tilhengere. Hans Nielsen Hauge hadde en tro så sterk at han trosset makta og rådende kirkeskikk. Verken trusler eller fengselsopphold kunne kue ham.

Knut Hamsun, også han av bondeslekt, var bare 17 år da han visste at det var dikter han ville bli. Han måtte kjempe lenge for å realisere drømmen. I oppvekstmiljøet hans fantes det ikke forfattere, knapt nok bøker. Fattigdom og vanetenkning var hindre han måtte overvinne før han endelig kunne høste omverdenens anerkjennelse. I 1920 mottok han Nobelprisen i litteratur.

Både lekpredikantens biograf Egil Elseth og dikterens biograf Øystein Rottem legger stor vekt på sammenheng mellom liv og verk. Selv om de forsøker å gi svar på hva som drev Hauge og Hamsun, forblir livshistoriene deres magiske. «Guddommelig galskap» kaller Rottem Hamsuns drift.

Nazisme

Den politiske Hamsun under andre verdenskrig er også et viktig anliggende for Rottem. Av personene som portretteres i denne bokserien, er Hamsun den mest problematiske og motsetningsfulle. Var han nazist?

Oslojenta Inger Gulbrandsen (født 1923) var i hvert fall ikke det. Hun var aktiv i Arbeiderbevegelsens Ungdomsfylking da krigen kom til Norge, og ble snart med i en motstandsgruppe som hjalp flyktninger over til Sverige. I 1942 ble gruppa avslørt og hun ble sendt til Tyskland - til Ravensbrück, en konsentrasjonsleir for kvinner. Det var et helvete på jord.

Den unge Inger Gulbrandsens livshistorie, som er ført i pennen av Maria Konow Lund, er gripende. En enslig hestehov var en trøst, også samholdet de kvinnelige fangene imellom. Men for Inger ble evnen til å gjenoppvekke gode minner den viktigste måten å overleve på. Hun kunne «hente frem bilder i hodet som fra en leketøyskuff», skriver Konow Lund.

Det må framheves at de tre biografiene er rikt utstyrt med fotografier og bilder. De utdyper teksten som fører leseren inn i tre vidt forskjellige tankeverdener. Å bli fortrolig med fortidas menneskeskjebner behøver ikke å være vanskelig. Det skal bare innlevelse til, og her er disse biografiene gode hjelpere.