Et farlig blindspor

Vi trenger mer kraftproduksjon. Men svaret er ikke kjernekraft.

Flere vil satse på kjernekraft for å løse verdens energiutfordringer og miljøproblemer. Dette er et alvorlig feilspor - både for oss som lever i dag og for de som skal leve etter oss.

Bak det økende internasjonale presset for kjernekraft står flere multinasjonale selskapet. Her lukter de store penger. Et kanadisk selskap har for eksempel inngått et samarbeid med det norske selskapet Thor Energy hvor de ser for seg en kontrakt på rundt 50 milliarder kr for å bygge ett Thorium kjernekraftverk.

De som ønsker å satse på kjernekraft setter tilside den alvorlige historien til utbygging av kjernekraft. En rekke alvorlige ulykker på atomkraftverk på 1980-tallet førte til en stopp i videre utbygging. I USA ble det ikke bygd atomkraftverk på 25 år etter den meget alvorlige Mills Island-ulykken i 1979. Tsjernobyl-ulykken i 1986 rammet ikke bare nærområdene i dagens Ukraina, men også Europa og Norge hardt.

De siste to år har det også vært alvorlige hendelser ved svenske atomkraftverk. Kjernekraftmisjonærene vil si at det er ikke slike første-, andre- og tredjegenerasjons-kjernekraftverkene vi skal satse på i framtida. Og det har de rett i. Teknologisk nyervervelser vil trolig sikre fremtidas kjernekraftverk bedre enn dagens.

Men det er ikke sant å hevde ut fra dette at Norge kan bygge kjernereaktorer med både thorium og uran som er miljøvennlige. Høyradioaktivt avfall er miljøfiendtlig.

Fra eksperthold hevdes det at det vil ta 20 til 40 år å bygge nye typer reaktorer (såkalte fjerdegenerasjonsverk). I følge «World Nuclear Association 2007» er det 435 atomkraftverk i drift i verden i dag, og ingen av disse har utnyttet thorium som brensel på tross av langvarig forskning bl.a. i India. Dette stiller alvorlige økonomiske spørsmål ved satsing på thorium ved siden av de svært alvorlige miljømessige konsekvensene. Det finnes i dag ingen sikker måte å kvitte seg med brukt atomkjernebrensel på og ingen metode for å ufarliggjøre avfallet på. Atomavfall kan bare lagres, ikke uskadeliggjøres!

I Sverige har de et forskningsprogram som går over 40 år for å finne fram til en metode for å kunne lagre eget atomavfall i stabil fjellgrunn mellom 400 og 500 meter under bakken. De håper å kunne begynne lagring av avfallet som nå ligger i vannbad, etter år 2020 om alt går bra. Da har de brukt mer enn 50 milliarder kr på å utvikle slik lagring.

For meg var det en absurd opplevelse å gå gjennom dette forsøksanlegget 450 meter under bakken. På samme måte har det vært en uvirkelig følelse å besøke atomkraftverk både i Europa, Baltikum og i Russland og kjenne til uforsvarlig lagring av enorme mengder avfall. Dette er avfall som må holdes borte fra natur og mennesker i mer enn 100 000 år.

NEI TIL ATOMKRAFT: - Ny teknologi vil trolig sikre fremtidas kjernekraftverk bedre enn dagens. Men høyradioaktivt avfall er fortsatt miljøfiendtlig, skriver debattanten. Bildet viser Sellafield atomkraftverk i England. Foto: Scanpix
NEI TIL ATOMKRAFT: - Ny teknologi vil trolig sikre fremtidas kjernekraftverk bedre enn dagens. Men høyradioaktivt avfall er fortsatt miljøfiendtlig, skriver debattanten. Bildet viser Sellafield atomkraftverk i England. Foto: Scanpix Vis mer

Noen hevder at brukt thorium, som er høyradioaktivt avfall, bare trenger sikker lagring i 500 til 700 år (!). Thorium inneholder to typer langlivede radionukleider med halveringstider på 32 760 år og 7340 år, og dermed krever dette meget langvarig lagring (IAEA 2005). Jeg kjenner ikke til at det finnes forskning som har avklart hvordan brukt thoriumbrensel vil «oppføre» seg ved deponering i berggrunn.

Atomkraftverk varer ikke evig og skal normalt demonteres etter 20 til 30 år. I Sellafield hvor jeg har vært mange ganger, har jeg også sett det stengte atomkraftverket. Der fikk jeg opplyst at det vil ta ca. 85 år å demontere og rydde opp etter at kraftverket stengte i 2003. Slik er det også ved nedstenging av atomkraftverk andre steder i verden.

Konklusjonen er åpenbar: Det er stor økonomisk og miljømessig kostnad og risiko forbundet med håndtering av brukt kjerneavfall. Kostnad og risiko vi ikke har råd til å ta. Vi trenger mer kraftproduksjon. Men svaret er ikke kjernekraft. Svaret er å satse på lønnsomme alternativer som vann, bio, vind, sol og bølgekraft. Det vil gagne oss som lever i dag, og ikke minst de som skal leve i tusener av år etter oss.

Medlem av energi og miljøkomiteen
Leder for miljø- og energikomiteen i Nordisk Råd

Et farlig blindspor