Fengslet journalist: Svensk-eritreiske Dawit Isaak ble fengslet i Eritrea for ti år siden. Ingen vet om han fortsatt er i live. I dag markeres «Den internasjonale dagen mot straffefrihet for drap på journalister». Foto: Donald Ahlsén/Kalle Ahlsén/SCANPIX
Fengslet journalist: Svensk-eritreiske Dawit Isaak ble fengslet i Eritrea for ti år siden. Ingen vet om han fortsatt er i live. I dag markeres «Den internasjonale dagen mot straffefrihet for drap på journalister». Foto: Donald Ahlsén/Kalle Ahlsén/SCANPIXVis mer

Et farlig yrke

Flere titalls journalister blir drept hvert år uten at forbrytelsene blir etterforsket

3. november 2008 ble Abdul Razzak Johra dradd ut av hjemmet sitt i Punjab i Pakistan av seks menn og skutt. Dagen før hadde pakistansk TV vist en reportasje Johra hadde laget om narkotikasmugling. Basert på antall døde og skadede har Pakistan, Irak og Mexico vært det farligste landet å være journalist i 2011.

Johra er bare én av 500 journalister som er blitt drept i løpet av de siste åra. I de fleste tilfellene blir ikke drapene etterforsket. I ni av ti tilfeller går gjerningspersonene fri. Organisasjonen The International Freedom of Expression Exchange (IFEX) har opprettet «Den internasjonale dagen mot straffefrihet for drap på journalister», som markeres for første gang i dag. Hver dag i november har aksjonen publisert en historie om et uoppklart drap på en journalist.

I en trygg norsk tilværelse kan farene ved journalistyrket virke fjernt, men også nordmenn blir rammet. Dagbladets journalist Carsten Thomassen ble drept i et angrep på Serena Hotel i Kabul i 2008. Frilansjournalist og filmskaper Pål Refsdal ble kidnappet av Taliban i Afghanistan og truet på livet. I mars i år ble den norske kameramannen Ammar al-Hamdan tatt til fange i Libya mens han var på jobb for TV-kanalen Al-Jazeera. Heldigvis ble han løslatt en måned seinere.

Å besøke farlige steder er i mange tilfeller nødvendig for å gjøre en god jobb som journalist. Hvis ikke hadde vi ikke hatt pressedekning av kriger og verdens konfliktområder. Men de fleste som blir drept er ikke vestlige journalister. I krigsområder dør mange lokale journalister på jobb for vestlige medier. De blir ofte hyret inn fordi vestlige medier ser det som for risikofylt å sende sine egne medarbeidere.

Å dekke kriger er bare én av mange farer journalister utsetter seg for. I autoritære regimer er den største faren ofte forbundet med kritikk og undersøkende journalistikk rettet mot myndighetene. Vi skal ikke reise langt før det blir farlig å ettergå makthaverne i sømmene. Vårt naboland Russland kommer høyt på listen over farlige land. Anna Politkovskaya er bare den mest omtalte av flere titalls journalister som er blitt drept i løpet av Vladimir Putin og Dmitri Medvedevs regjeringstid. Innvandring bringer oss også nærmere totalitære regimer. Den svensk-eritreiske journalisten Dawit Isaak har sittet fengslet i Eritrea siden 2001. Ingen vet om han fortsatt er i live.

At journalister blir angrepet betyr at de har makt. De blir sett på som farlige fordi arbeidet deres truer de sittende myndighetene. Åpenhet er autoritære regimers største fiende. Derfor er journalistikken viktig. Og derfor er dagens markering viktig. Fra nettsida til «Den internasjonale dagen mot straffefrihet» kan du sende brev til myndighetene i land der drap på journalister ikke blir etterforsket. Et brev velter ikke en stor tue, men hver påminnelse er et lite ubehagelig stikk, som viser at ugjerningene ikke er glemt.