NY TRUSSELVURDERING: PST-sjef Benedicte Bjørnland. Foto: NTB Scanpix
NY TRUSSELVURDERING: PST-sjef Benedicte Bjørnland. Foto: NTB ScanpixVis mer

Et farligere trusselbilde

Den kalde krigen er tilbake med nye makthavere i øst.

Meninger

Truslene mot det norske samfunnet er økende og de blir stadig mer mangfoldige. I sin årlige trusselvurdering peker Politiets sikkerhetstjeneste (PST) på tre områder med størst skadepotensial: Fremmede makters etterretningsoperasjoner, islamistisk terror og økende høyreekstremisme. Rapporten fra PST viser at Norge både internt og internasjonalt står overfor flere og skarpere konflikter, og at vi må forvente flere og dypere forsøk på infiltrasjon. Selv om Norge fremdeles er et samfunn med høy grad av tillit, noe PST også påpeker, vil fundamentet for dette utfordres av flere aktører.

PST er ikke lenger høflig vag når det gjelder hvilke land som driver spionoperasjoner mot Norge. Russland utpekes som den største utfordringen, med Kina på neste plass. Ifølge trusselvurderingen er målet å få kjennskap til sensitiv informasjon, å påvirke politiske, økonomiske og forvaltningsmessige beslutninger og å undersøke mulighetene for å kunne sabotere kritisk infrastruktur i en eventuell konflikt. Alle tilgjengelige midler vil bli tatt i bruk for å nå disse målene. Samtidig er det grunn til å merke seg at PST peker på Nordområdene og Svalbard som spesielt utsatte for forsøk på å svekke norske myndigheters politiske handlingsrom og våre interesser knyttet til naturressursene der. Den kalde krigen er tilbake, men med nye makthavere i øst.

PST er helt tydelig på at ekstrem islamisme fortsatt utgjør den største terrortrusselen, og at det er mulig det i 2016 vil bli forsøkt gjennomført terrorangrep mot Norge. Grupper som IS og al-Qaida utgjør ikke teoretiske trusler, men har i handling vist at de har lang og dødelig rekkevidde. Samtidig er det grunn til å merke seg at PST i årets trusselvurdering trapper opp sine advarsler mot høyreekstremismen. Den vurderes som økende, og asylspørsmålet peker seg ut som en drivkraft i høyreekstrem aktivitet, radikalisering og rekruttering. PST vurderer det som sannsynlig at det vil komme flere brannstiftelser og andre aksjoner mot asylmottak.

Det er et farligere og mer konfliktfylt bilde av Norge som PST her gir oss. Vi er vant til stor tillit mellom folk og sikker tro på folkestyret og institusjonene. PST sier vi ikke kan ta dette for gitt, og at det er nødvendig å unngå at det skapes polariserende konfliktlinjer i befolkningen. Sjelden har vi vært mer rungende enig med vårt sikkerhetspoliti. Kampen mot terror og ekstremisme er ikke bare en politioppgave. Den er en utfordring som gjelder hele samfunnet, ikke bare sikkerhetsvokterne i PST.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook