I 1950 utkom i USA en voluminøs forskningsrapport på nesten tusen sider med tittelen «Den autoritære personlighet». Den var et ambisiøst forsøk på å fange «fascismens sjel» ved hjelp av en dristig kombinasjon av europeisk kontinental filosofitradisjon og amerikansk empirisk samfunnsforskning. Problemstillingen var: Hvorfor hadde så mange «alminnelige mennesker» gitt nazismen og fascismen sin frivillige tilslutning? Fra Europa kom teorier og begreper hentet fra psykoanalysen og marxismen via filosofene Max Horkheimer og Theodor Adorno. Begge var av jødisk opprinnelse og var tilsluttet Institutt for sosialforskning i Frankfurt. På grunn av utviklingen i Tyskland befant de seg fra 1930-årene i landflyktighet i USA. Horkheimer initierte prosjektet og skrev forordet. Adorno skrev flere kapitler, og fordi hans etternavn kom først i alfabetet, har han fått æren av å bli meget flittig sitert i senere litteratur. Fra Berkeley-universitetet i California kom psykologene Else Frenkel-Brunswik (jødisk flyktning fra Wien) og professor Nevitt Sanford, begge med klinisk erfaring og forskningskompetanse, og Daniel Levinson, ekspert på spørreskjemaer og statistikk.