Et filmløft

I DAG FEIRER filmbransjen seg selv med velfortjente Amandapriser. Norsk film er i medvind, men risikerer å blåse overende fordi volumet fortsatt er for lite til å tåle sterke vindkast. Faren er stor for at suksessen forplikter og binder, og at frykten for å gå på trynet gjør at vi ikke tar store nok sjanser. Vi trenger et filmløft, gjerne et stort løfte om et filmløft. Volum skaper kvalitet. Vi må lage flere filmer og mer fjernsynsdramatikk. På filmområdet ble grunnlaget for dagens filmpolitikk gjennomført før den nåværende regjering inntok kontorene. Det er ikke filmens som har stått Valgerds hjerte nærmest, selv om hun i enkelte saker har vist vilje. Det har vært det politiske flertall på Stortinget; Ap, SV, Sp og FrP som har sikret en videreutvikling for filmbransjen, gjennom å sikre innføring av moms, samt stanse foreslåtte kutt i filmstøtten. Gang på gang har Kulturministeren og departementet kommet bakpå, mens kulturkomiteen har satt agendaen. Nå trenger vi en regjering som selv tegner filmpolitikken og som har kulturinteresserte folk i finans- og næringsdepartementene.

VI TRENGER en satsning på regionale aktører som utvikler ideer, dokumentarer, filmer og fjernsynsserier. Nå er det mange sterke krefter i hele landet som bør dyrkes og styrkes. Finnmark vil skape kulturarbeidsplasser, Troms vil etablere filmfond, og har satsning på FilmCamp i Målselv, Trønderne etablerer filmsenter og en levedyktig filmfestival, Bergen har skapt FUZZ, Rogaland har skaffet seg Filmkraft, på Sørlandet Cultiva, og på Østlandet har vi Film3 på Lillehammer og en vital Mediepark i Østfold. En regional satsning må komme i tillegg til en nasjonal. Vi må sørge for at Norsk Filmstudio overlever og at gjelden fra nittitallet blir slettet. Vi trenger nasjonal spisskompetanse til alle typer produksjon, også minst reklame. Vi bør ha en talentordning som sikrer de beste en god inngang i bransjen, og ikke minst et billettstøttesystem som ikke fører til at suksesser dreper muligheten for nye prosjekter. Det gjenstår ennå å innfri ambisjonen om minst 20 spillefilm årlig. Uansett farge bør den nye regjering se verdien av film, og den audiovisuelle bransjes avgjørende evne til å sikre språk, identitet, - fortellinger som blir vår felles hverdag og fremtidig hukommelse. Vi trenger et kulturløft, og vi trenger løfter om et filmløft!