LUKSUS: Å reise med ferja Boknafjord når været er på sitt nådigste, er et privilegium. Boknafjorden er et syn for guder.
LUKSUS: Å reise med ferja Boknafjord når været er på sitt nådigste, er et privilegium. Boknafjorden er et syn for guder.Vis mer

Et fjordparadis i widescreen

Rapport fra en busstur i Rogaland.

Meninger

En tidlig søndag morgen reiser jeg med buss fra Haugesund til Stavanger og derfra videre med tog til Kristiansand. Noe fly er ikke å oppdrive på denne tida som kan føre meg dit innenfor rimelighetens grenser når det gjelder flybytter og så videre. Derimot går Kystbussen trofast sørover gjennom landskapet, vakkert opplyst av en lav lyskaster av en høstsol. Den feier over fjord og fjell og setter trærne i brann, der de lyser i sine gulrøde kroner. Det er bare å lene seg tilbake.

STREKNINGEN Haugesund Stavanger.
STREKNINGEN Haugesund Stavanger. Vis mer

På vei ut fra byen kjører vi gjennom en arkitektektonisk katastrofe av en slagmark, fylt med de mest surrealistiske blandinger av lagerbygg, butikklokaler, svære kjøretøy og ubestemmelige åpne rom inngjerdet av improviserte nettinggjerder. Området skal visstnok være kjent som et av Norges styggeste. Her er konkurransen som kjent svært stor, men det er liten tvil om at man virkelig har lagt seg i selen for å nå fram i dette strøket, som strekker seg utover på begge sider av hovedveien.

Synet av dette området slipper ikke taket. Det blir den ene motpolen i et enestående møte mellom kultur og natur på reisen fra vest til øst. I en moderne tid, i et samfunn fyllt med byråkrater som har de mest besynderlige oppgaver hva angår å overvåke og kontrollere menneskenes virksomhet, har dette med å forvandle uskyldige landskaper til futuristiske mareritt gått under radaren. Fins det regler for utvikling av slike byggeområder? Eller er alt lov, dersom myndighetene tenker at det er såpass lukrativt at det fører til innbetaling av skatter og avgifter?

Dette møtet med det moderne Norge på sitt hesligste skal likevel ikke få ødelegge mitt hovedanliggende: Kystbussen anbefales varmt. Snart bretter naturen seg ut som en Guds gave til oss passasjerer. Høydepunktet er ferja over Boknafjorden. Vi får plass på første rad med utsikt direkte ut i det solskimrende havparadiset som brer seg i widescreen, mens båten glir varsomt over de skummende bølgene vinden pisker opp. Glemt er menneskenes arkitektoniske råskap. Dette synet kan ingen ta fra oss, på denne siden av evigheten.