FIGUR 1: Forslag til flagg. «Sånn cirka i midten putter du noe som du syns er stas i mai måned, det kan være en iskrem eller en syrinbukett, en fotball eller navnet på hun eller han du er forelsket i. Helst bør det være noe vårlig», skriver kronikkforfatteren, som også står for tegningen.
FIGUR 1: Forslag til flagg. «Sånn cirka i midten putter du noe som du syns er stas i mai måned, det kan være en iskrem eller en syrinbukett, en fotball eller navnet på hun eller han du er forelsket i. Helst bør det være noe vårlig», skriver kronikkforfatteren, som også står for tegningen.Vis mer

Et flaggkompromiss

En flunkende ny måte å klare seg gjennom den desidert viktigste dagen i året på.

Her (fig. 1) er mitt forslag til et nytt 17. mai-flagg. Du kan velge størrelse og fasong selv, selv om en eller annen form for firkant nok er å foretrekke. Flagget er blått, men om du ønsker mørkeblått eller lyseblått er opp til deg. Du kan i grunnen velge andre farger også, hvis det er veldig viktig for deg. Jeg valgte blått, da. Sånn cirka i midten putter du noe som du syns er stas i mai måned, det kan være en iskrem eller en syrinbukett, en fotball eller navnet på hun eller han du er forelsket i. Helst bør det være noe vårlig.

Symbolikken er tofoldig: For det første symboliserer flagget at flagg er kult (mer om det seinere). For det andre skal det hylle grunnlovsfedrenes timing. 17. mai er ikke bare en feiring av borgerrettigheter og nasjonal egenart, det er også en finfin, ubekymret vårdag i riktig halvdel av mai måned på et ellers nokså forblåst sted, og det er en ganske stor del av greia. Jeg sliter med å se for meg at vi hadde lagt like mye i feiringen av Eidsvolds menn om de hadde gjort seg ferdige midt i fellesferien eller, gud forby, i februar.

Her er haken med det nye flagget: Det erstatter alle andre flagg i barnetoget. Grunnen er enkel. Vi får ikke til noe annet. Tall jeg nettopp fant på viser at bare et mindretall av flaggene i et gjennomsnittlig norsk barnetog er ekte norske flagg.

Tenk over det - når så du sist rødfargen PMS 032U og blåfargen PMS 281U veive stolt i maivinden? Ta en tur innom noen kiosker i de kommende ukene, og du vil se alle slags merksnodige mørkerøde og lyseblå varianter. Fine flagg, for all del - men ikke egentlig norske. Og da har vi ikke en gang startet på størrelsesforholdene. Reglene er klare for pokker! 16:22 høyde til bredde, seks og tolv deler rødt i bredden atskilt av en del hvitt, to deler blått og en del hvitt til, mens tolveren avløses av en sekser til i høyden.

Flaggdebatten som blusser opp en maimåned imellom mangler mange ting, blant dem er en sans for proporsjoner.

Regelen vil selvsagt ikke bare ramme de norske flaggene, det ville vært absurd. Heller ikke andre nasjoners flagg blir lov. Jeg tror dette skal gå greit siden jeg egentlig aldri har støtt på noen barn med annen landbakgrunn som syns det er veldig viktig å ha med et ikke-norsk flagg i toget. Flaggdebatten kjennetegnes av mye rart, blant annet av at den stort sett utspiller seg mellom folk som under alle omstendigheter hadde endt opp med rødt, hvitt og blått om de skulle gått i barnetoget, og at de uansett som regel er altfor gamle til akkurat det.

Det er faktisk mulig å se for seg en debatt som er akkurat motsatt av den vi pleier å ha: En hvor norske barneskolelærere insisterer på at alle ungene har rett til å gå med norske flagg, mens et mindretall av brunstenkede SIAN-gnomer kontrer med at, nei, utlendingene skal gå med sitt eget, for på 17. mai er det forskjell på folk. Gud bedre, det hadde vært ubehagelig.

Det siste flagget som ryker er FN-flagget. Jeg skjønner at FN har en spesiell posisjon i Norge, men i og med at vi etter hvert lever i et land hvor det bor folk som kommer fra steder som for eksempel Afghanistan, Somalia og Balkan, burde vi innse at symbolikken i dette flagget faktisk er problematisk. Det er uansett vår egen grunnlov (og mai måned) vi feirer, ikke vetoretten til Russland. Den sindige leser vil kanskje innvende at dette er å overtenke noe som bare er ment som en sympatisk gest. Den sindige leser er inne på noe, og bes dermed om å holde kjeft.

Ett unntak skal vi likevel gjøre plass til. Det er et unntak jeg også vil oppfordre barn til å benytte seg av selv om dagens flaggregime skulle bestå. Om de i det hele tatt får med seg denne debatten og syns det legger en ubehagelig politisert demper på en ellers fin festdag, vil jeg oppfordre dem til å ta med seg et kritthvitt flagg i toget.

Om noen skulle finne det for godt å spørre hva barna mener med å gå rundt med et hvitt flagg på 17. mai, ser jeg for meg at de kan svare minst to ting: 1) At de simpelthen gir opp, eller 2) Absolutt ingenting. Det er et flagg. Det er én dag i året man blir oppfordret av klasseforstanderen sin om å veive et langt og spisst objekt gatelangs, og da gjør man det. Det er tross alt barnas dag.