Et følsomt sinn

Hvor legger en smerte seg? spør Siri Hustvedt i dette gjennomreflekterte essayet.

PERSONLIG: Forfatteren Siri Hustvedt har skrevet en personlig-vitenskapelig bok om nevrologiens, psykiatriens og psykoanalysens historie, hvor hun leter etter svaret på sine egne skjelvinger. Foto: Chris Maluszynski
PERSONLIG: Forfatteren Siri Hustvedt har skrevet en personlig-vitenskapelig bok om nevrologiens, psykiatriens og psykoanalysens historie, hvor hun leter etter svaret på sine egne skjelvinger. Foto: Chris Maluszynski Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ANMELDELSE: I mai 2006 holdt Siri Hustvedt en minnetale over sin avdøde far, den norskættede litteraturprofessoren Lloyd Hustvedt. Idet hun åpnet munnen begynte hun å skjelve noe voldsomt. Skjelvingen vedvarte gjennom hele talen, til tross for at stemmen var klar og tydelig. Hvorfor skjedde dette? Var det bare kroppen som skalv, eller var det psyken som klikket? Går det i det hele tatt å skille kroppen fra sinnet, slik vi har gjort det i vesten siden Paulus tid?

Hysteri eller epilepsi Dette er utgangspunktet for Siri Hustvedts «Den skjelvende kvinnen». Der bringer hun oss med på en personlig-vitenskapelig vandring i nevrologiens, psykiatriens og psykoanalysens historie: Charcot, mannen som ville plassert hennes skjelving i livmoren, som hysteri. Freud, som urettmessig har kommet i miskreditt for kun å holde på med «novellistisk» drømmetydning. Hun spør om skjelvingen kan være den mytologiserte diagnosen epilepsi, eller et såkalt posttraumatisk anfall, ikke ulikt det hjemvendte soldater kan lide under.

Essayet er tettpakket med informasjon; navn, retninger, kasus, innvendinger og motinnvendinger. Så tettpakket at det nok ikke burde leses fra a til å — slik en anmelder må. Likevel er det noe med Hustvedts stil som gjør dette til behagelig lesning — paradoksalt nok. Hun har et imponerende klart intellekt, et åpent og følsomt sinn, og en formuleringsevne som med letthet formulerer de mest komplekse temaer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer