Et forbløffende talentfullt, dypt rystende intervju

Dave Eggers (34) skrev boka «Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk» og ble litterær verdensstjerne. Nå selger han sjørøverutstyr og gir ut bok nummer to.

REDAKTØREN AV DET

prestisjetunge tidsskriftet The New Yorker, David Remnick, står på scenen i Bowery Ballroom, en mellomstor konsertarena på nedre Manhattan i New York. Vanligvis en mellomstor konsertarena. I kveld en ganske enorm bokopplesningsarena. The New Yorker har lagt deler av sin årlige litteraturfestival hit, og nå står sjefsredaktøren deres foran en fullsatt sal og forteller at sist han var her, så spyttet Patti Smith utover publikum og traff ham på skulderen. Han kan ikke garantere at noe liknende ikke vil skje i kveld, sier han. Og så klapper han ut kveldens hovednavn på plakaten:

Han heter Dave Eggers (34) og er fra Chicago-området.

Han er «amerikansk litteraturs svar på Michael Jordan», ifølge den britiske avisa The Guardian.

FOR TRE ÅR SIDEN

debuterte Eggers som forfatter med en bok han kalte «A Heartbreaking Work of Staggering Genius» (norsk tittel: «Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk»). En selvbiografisk historie om hvordan begge foreldrene til dengang 21-årige Eggers dør av kreft, bare uker etter hverandre, og han må ta over foreldreansvaret for sin syvårige bror.

En trist, men også veldig morsom og original bok, både en kultbok og en internasjonal bestselger, og en bok som opptil flere medlemmer av den unge, norske forfattereliten, hvis du ringer og spør dem, vil mene er akkurat så god som tittelen indikerer.

Erlend Loe, for eksempel:

- Jeg likte den første boken hans usedvanlig godt, jeg vil nesten si at jeg ble forelsket i den, sier han.

Mattis Øybø, forfatteren og forlagsredaktøren i Tiden:

- Dave Eggers er en sjelden kraft i amerikansk samtidslitteratur, sier han.

Og John Erik Riley, norsk-amerikansk forfatter:

- Det som er så kult, det er at Eggers er så sinnssykt respektløs.

ISTEDENFOR Å LESE ET UTDRAG

fra sin nye bok, som annonsert, begynner Dave Eggers på en nyskrevet historie denne kvelden i New York. Den er løselig basert på hans brors forsøk på å stille som republikansk ordførerkandidat, forteller han, og handler om et gjennomført mislykket forsøk på å stille som republikansk ordførerkandidat.

Det er en veldig morsom historie.

Det er nok den morsomste bokopplesningen jeg har hørt på.

Etter at Dave Eggers er ferdig med å lese, forlater noen få tilhørere lokalet, mens resten blir igjen foran scenen. Dave Eggers blir stående med dem en lang, lang stund. En dørvakt, nesten bare langt hår og tatoveringer, himler med øynene, sier at det der nesten er litt skummelt. Alle vil håndhilse, mange har tatt med seg manuskripter og fanziner som de vil gi ham. En fyr sier han kommer helt fra Detroit, han er her for å be om tips til livsstilsmagasinet han skal starte opp. «No ads», svarer Dave Eggers, ingen annonser , «ads will kill you». Til slutt kommer bartenderen bortom, stikker til ham en cd med bandet hennes, hun sier hun vil at han skal sjekke dem ut.

DAGEN ETTER ER PÅGANGEN

litt mindre. Dave Eggers sitter på trappa utenfor hovedbiblioteket i New York og forteller om tiden etter den første boken sin, som han synes var en vanskelig tid. Han blir her avbrutt av en mann og en dame fra en ikke nærmere spesifisert kristen organisasjon, de har ikke noe manuskript med seg, de vil bare at han skal komme på møtet deres på mandag.

Dave Eggers avviser dem høflig, han er bare her i New York for helgen, han synes det holder.

Og altså: Tiden etter hans første bok, med den suksessen den brakte, med alt oppstyret, det var overhodet ikke noe han hadde etterlyst, sier han.

- Det var veldig ukomfortabelt. Alt jeg hadde gjort tidligere, hadde jeg gjort i en mindre skala. Jeg ønsket aldri at den boken skulle bli så populær.

- Hvorfor ikke?

- Jeg ønsket i alle fall ikke den type popularitet. Jeg tror mange som opplever suksess uventet, går gjennom en tid hvor man føler man sitter helt fast. Det er alle disse tingene man hører folk fortelle om: Å konstant befinne seg i søkelyset, å få sin person gransket i all offentlighet. Det var en veldig rar tid, sier Dave Eggers.

- Det var en tid som fikk meg til å føle et behov for å bringe litt perspektiv tilbake i livet mitt, og for å gi det, du vet, en mer bærekraftig utvikling.

DET FØRSTE HAN GJORDE

for å gi livet sitt en mer bærekraftig utvikling, var å forsvinne, sier han. Først til Costa Rica et halvt år, deretter «litt her og der». Det andre han gjorde, var å bryte kontrakten med forlaget sitt, for heller å starte sitt eget forlag, «McSweeney's», sammen med barndomsvenner. Fra et lite forlagshus i San Francisco, og fra en printer plassert på Island, gir han ut og designer egne og andres bøker, i tillegg til to noe uvanlige litteraturtidsskrifter: Det ene, bare kalt «McSweeney's», ble sist utgitt dels i DVD-format. Det andre, «The Believer», hadde nylig et fem sider langt intervju med Jack White i The White Stripes om møbelomtrekking.

I tillegg har han startet en skriveskole for ungdom i San Francisco, og to bokhandler, hvorav den ene også selger utstyr for dyreutstopping, mens den andre selger sjørøverkostymer. To bokhandler, men også to eksempler på «levende, konseptuell kunst», ifølge Dave Eggers.

- Det var det som var ambisjonen vår. Butikkene skulle ha sin egen, absurde logikk: Vi skulle selge ting som man normalt ikke ville vente seg i bokhandler, til priser man normalt heller ikke ville vente seg. Dyre ting skulle være billige - og omvendt.

- Det er kanskje ikke sånt som lønner seg i lengden?

- Nei, det er jo ikke det, sier han.

- Overprisede plastøyeepler for iguanaer, for eksempel, det er det ingen som vil ha. Piratutstyret selger faktisk veldig godt, den butikken satser vi på, det virker som om folk ikke kan få nok av piratutstyr. Men stort sett så taper vi penger på alt dette.

- Det er bøkene dere tjener penger på?

- Vel, sier Dave Eggers og smiler litt.

- Det er nok mest mine bøker vi tjener penger på.

- Det må være litt av et ansvar?

- Du vet, mesteparten av tiden er det et privilegium. Jeg jobber ganske fort, og hvis vi trenger mer penger, så kan jeg bare videreselge utgiverrettighetene til et større forlag, og de pleier ikke å ha noe imot å gi ut ting jeg har skrevet...

Her blir Dave Eggers med ett litt distrahert, han retter på capsen, som rommer krøller som ikke oppfører seg som krøller, spretter nesten ikke ut i det hele tatt.

- Hva er det? spør jeg.

- Å, ingenting, sier han.

- Det er bare fortsatt litt spesielt. Det sitter en fyr der borte og leser en av bøkene vi har gitt ut.

FORELØPIG ER BARE TO AV

bøkene han har gitt ut skrevet av ham selv. Hans bok nummer to, som har tittelen «You Shall Know Our Velocity», og som er i ferd med å oversettes til norsk, handler om to kamerater, den ene nyrik, som bestemmer seg for å dra jorden rundt på en uke, og gi bort så mye penger som mulig til fremmede mennesker og, i noen tilfeller, dyr.

Men den boken føler han seg veldig ferdig med, sier han, den er det kanskje ikke så mye å si noe om.

Han har heller ikke så mye å bidra med når det gjelder informasjon om filmversjonen av sin første bok, som hans venn Nick Hornby har gjort til filmmanus, men som han selv har unnlatt å blande seg borti («alt jeg vet er at mitt valg for rollen som meg ble avvist», sier han, «jeg antar at de syntes Samuel L. Jackson var for gammel»).

Da er han mer opptatt av skriveskolen han startet, som drives idealistisk og uten profitt, og som nå kanskje skal ekspandere til New York. Noen av de som kom opp til ham etter lesningen igår, virket veldig interesserte i å bidra, sier han.

Og så kommer man altså ikke utenom denne piratutstyrbutikken i San Francisco.

- Har du sett programmet for alle de piratrelaterte arrangementene vi skal ha i butikken i høst? spør han avslutningsvis.

Det har jeg ikke.

- Det er antakelig det beste som har skjedd piratbutikkbransjen på lang, lang tid.

«You shall know our velocity» selges i alle gode bokhandler (og på flyplasser). For mer info, se mcsweeneys.net