DE TO FØRSTE: Første nyttårsdag ble to ulver i Slettås-flokken skutt få timer etter at den omstridte jakten startet klokka 10.00 i Trysil. Totalt har departementet sagt ja til å felle 29 ulv, tre av dem innenfor ulvesonen. Om lag 130 jegere deltar i jakta. Foto: Ole Martin Norderhaug / NTB Scanpix
DE TO FØRSTE: Første nyttårsdag ble to ulver i Slettås-flokken skutt få timer etter at den omstridte jakten startet klokka 10.00 i Trysil. Totalt har departementet sagt ja til å felle 29 ulv, tre av dem innenfor ulvesonen. Om lag 130 jegere deltar i jakta. Foto: Ole Martin Norderhaug / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Rovdyr

Et forsøk på å etablere noen felles sannheter i rovdyrdebatten

Opp av skyttergravene!

Meninger

Ingrid Lomelde fra WWF kritiserer Venstre, etter regjeringens vedtak om ulvejakt. Sannheten er at uten Venstre hadde norske rovdyr ligget dårlig an i år.

Sist rovdyrdebatten raste som verst var vinteren 2016/2017. Det var like etter at et flertall på Stortinget bestående av Ap, KrF, Høyre og Frp i juni 2016 fastsatte ulveforliket, som bestemte hvor mye ulv vi skal ha og hvor de skal leve.

SLÅSS FOR ULVEN: Guri Melby.
SLÅSS FOR ULVEN: Guri Melby. Vis mer

De krympet ulvesonen dramatisk og vedtok å gjøre paragraf 18c i rovviltforskriften til en del av hjemmelsgrunnlaget til å felle ulv. Det var her spørsmålet om offentlige interesser kunne være grunnlag til å skyte ulv ble avgjort. Venstre og SV stemte imot, men tapte mot flertallet.

Ikke lenge etter sa daværende miljøminister Vidar Helgesen nei til lisensjakt, og det ble rabalder og snakk om mistillit. Helgesen foreslo etterhvert å endre naturmangfoldloven for å få utvidet adgang til lisensfelling. Loven styrer ivaretagelsen av truede og vernede arter i norsk natur, blant annet ulv. Men den hadde Venstre fredet, sammen med Bernkonvensjonen, i samarbeidsavtalen med regjeringen.

«I stedet for å vedta en ansvarlig ulvepolitikk, går de fire partiene (Høyre, Ap, Frp og KrF) fortsatt inn for å skyte et stort antall av de ulvene vi har i Norge i dag. Det er bare naturmangfoldsloven som stopper dem. Den ligger fast, og det kommer Venstre fortsatt til å sørge for», sa Ola Elvestuen, daværende leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Venstre hadde en nøkkelrolle fordi det bare var samarbeidsavtalen som vernet naturmangfoldloven. Vi sto imot et massivt press fra regjeringen, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og ulike pressgrupper - og loven ble liggende fast.

Derfor kunne regjeringen nå si nei til rovviltnemdene og to av tre ulveflokker fikk leve, selvsagt til voldsomme reaksjoner fra alle. Det er første gangen at ulv felles innenfor ulvesonen, men departementet har understreket at dette er et enkeltvedtak og ikke skaper presedens.

At Ap, Sp, Frp og Høyre stemte for 18c er årsaken for at man åpner for felling innenfor sonen, det må en regjering forholde seg til. Stortinget lager lover og forvaltningen plikter å følge lovene. Man kan selvsagt kritisere oss og de andre miljøpartiene for at vi ikke har fått resten til å snu enda – men størstedelen av Stortinget vil altså skyte ulv.

Det som er spesielt med ulvedebatten er at skyttergravene er så dype og verdensbildene så ulike. Det har blitt skapt et bilde av at det aldri har vært færre ulv i Norge enn nå, mens andre igjen sier at ulv aldri har drept flere sauer.

Fakta er at den norske ulvebestanden er femdoblet på 10 år, samtidig som antall sauer på gårder innenfor ulvesonen øker og færre sauer tas av ulv enn før. Da regjeringen nylig sa nei til rovviltnemdene fikk de rasende reaksjoner fra begge sider som begge varslet demonstrasjoner. Hvordan kom vi hit?

I rovdyrdebatten er det de som skriker høyest som får oppmerksomhet i mediene. Og ingen har skreket høyere i år enn Senterpartiet.

De skrek da Elvestuen stoppet Vidar Helgesens utvidede ulvejakt i april. De skrek da Elvestuen var på registreringsoppdrag med Statens Naturoppsyn, fordi han lot seg avbilde med en ulvevalp. Og mest spesielt - de skrek da Elvestuen giftet seg, fordi han hadde litt ulvepynt på bryllupskaken, og kalte det en skam for landet. Om han hadde fått barn og kalt barnet Varg eller Bjørn hadde de vel skreket da også.

Sp-politiker Heidi Greni sa at vi er inne i «en av de blodigste rovdyrsomrene som har vært», noe Faktisk.no kontant avkreftet som helt feil – uten at Senterpartiet har brydd seg særlig om det i månedene etterpå. Bråket til tross: En undersøkelse fra Rovdata viser at 57 prosent av alle nordmenn liker eller liker godt at det finnes ulv i Norge, mens bare 24 prosent misliker det eller misliker det sterkt. Folk flest, både i by og bygd og i områder med og uten ulv, synes ulv hører hjemme i norsk natur. Flertallets syn på Stortinget er altså i mindretall i befolkningen i denne saken, som de ofte er i spørsmål om miljø og dyrevelferd.

Vi skal ha respekt for de som bor nært de store rovdyra, og de som driver beitenæring. Men felling av store rovdyr som ulv må gjøres med hensyn til at bestanden av denne arten er på et særdeles lavt nivå, så andre tiltak enn felling bør vurderes nøye først.

Rovdyravvisende gjerder fungerer godt mot angrep på sau, men med flere gjerder bør beitene helst gjødsles. Det kan føre til redusert artsmangfold. Tilskudd til skjøtsel av kulturlandskap må da økes for at ikke bonden skal gå med tap. Vi bør også ha sauer tilpasset norske forhold. Kvitsauer er avlet fram for å gi mye kjøtt. Det er en flott sau, men også stor og tung, sammenliknet med andre saueraser og et lett bytte.

Om det skal bli lønnsomt for bonden å bruke andre sauer, må vi endre slakteprissystemet slik at også små lammeskrotter utløser gode slaktepriser. En løsning kan også være å legge om beiteregimet fra utmarksbeite til innmarksbeite. Det er krevende for både bonde og sau, Sau på innmark har økt sykdomsrisiko, og i tillegg er næringstilgangen dårligere enn i utmark. Regjeringen har gitt bøndene som omlegger drift økonomisk kompensasjon. Det må fortsette.

Dette er løsninger som kan benyttes i større grad enn nå. De vil få ned tapstallene av sau, men det innebærer også utfordringer for sauebønder og biologisk mangfold. Det vil koste penger og ressurser, men om det kan være en start på å få løst den norske rovdyrkonflikten må vi alle kunne se på dem med nye øyne. Målet må jo være at færre sauer blir tatt av ulv, ikke at flest mulig ulv skal skytes.

Jeg og Venstre vil øke bestandsmålene for de store norske rovdyrene, fordi vi tar vare på naturen - og rovdyr er en viktig del av norsk natur. De regulerer byttedyr som hindrer spredning av sykdom, og holder bestander av rødrev og hjort i balanse. Derfor kan ikke løsningen være å nærmest utrydde dem en gang i året.

Vi skal fortsette å jobbe for å bevare rovdyrene, men både vi og rovdyrmotstandere må kunne samles om noe: Det er flere ulv i Norge enn før, og færre sauer blir tatt av ulv. Hvis vi ikke engang kan være enige om det, kommer vi aldri videre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.