VANT, VANT IKKE: Ernst Vettori (t.v.) vant aldri verdenscupen. Her med Trond Jøran Pedersen i Holmenkollen. Her sammen med vinner Ernst Vettori. Foto: NTB Scanpix
VANT, VANT IKKE: Ernst Vettori (t.v.) vant aldri verdenscupen. Her med Trond Jøran Pedersen i Holmenkollen. Her sammen med vinner Ernst Vettori. Foto: NTB ScanpixVis mer

Et forsøk på å redde 80-tallets ære

Tuftebarten vil nyansere bildet av 80-tallet, og henter derfor fram noen avgjørende detaljer fra hoppsporten.

Meninger

Etter som historien går sin gang blir tiårene til karikaturer av seg selv. Nå over hundre år etter har for eksempel 1890-tallet blitt synonymt fin de siécle - altså pervertert kunst, absintfylla og generell dekadanse. 1980-tallet har litt av det samme problemet. Det er vanskelig å tenke på noe annet BALL-gensere og puddelrock.

Problemet med disse karikaturene er at detaljene forsvinner i alle forsøk på å oppsummere helheten. Av den grunn har jeg satt meg fore å redde noen små detaljer fra 1980-tallet, slik at de ikke går i glemmeboka. For ordens skyld konsentrerer jeg meg om en idrett jeg kastet bort atskillige timer på gjennom dette tiåret, passivisert foran et kornete tv-bilde. Her er fem detaljer fra hoppsporten på 1980-tallet:

1 Olav Hanssons hvite dress. Hver gang stilhopperen fra Røa landet, lurte vi alle på det samme. Ikke hvor langt han hadde hoppet, det brydde oss lite og var sjelden særlig langt. Spørsmålet var om den alltid hvitkledde nordmannen hadde fått 20 i stil.

2 Miran Tepeš og hans karakteristiske diagonalgang i ovarennet. Denne sloveneren, som på 1980-tallet representerte den multikulturelle smeltedigelen Jugoslavia, hadde sannsynligvis tvangstanker på mange områder i livet. Han kunne i alle fall ikke sette utfor bakken uten en liten moonwalk i det han slapp seg ut fra bommen. Mange hoppere gjorde dette av og til. Men Miran Tepeš gjorde det alltid.

3 Svensken med den rare hoppstilen. En av de mer kuriøse detaljene fra 1980-tallet var det en svensk hopper som stod for. Mens Weissflog og Nykänen innkasserte seier etter seier ved hjelp av tradisjonell hoppteknikk, gikk nemlig en svenske mot strømmen og valgte sin helt egen stil. Jeg snakker selvfølgelig om Anders Daun, eller Per Anders Daun som han egentlig heter. Han la seg nærmest på tvers i svevet. Det gikk et kollektiv gisp gjennom publikum. Nå dør han, tenkte vi. Men han døde aldri. Han rettet seg opp rett før nedslaget, akkurat som flyene som lander i motvind på YouTube. God var han ikke. Aldri bedre enn 8. plass. Men hos meg får han en 3. plass og kan endelig innta pallen.

4 Primož Ulaga med knekken i svevet. Nok en slovener sniker seg inn på listen. Ulaga skilte seg nemlig ut fordi han alltid stakk ut rompa i det han seilte over kulen. Neste gang noen sier at «BALL-gensere var selve 1980-tallet», kan du stirre vedkommende i øynene og si «Primož Ulaga. Knekken i svevet.»

5 Ernst Vettori vant aldri verdenscupen. For meg er dette strengt tatt ikke en detalj. Det er en av de tingene som kan få meg til å våkne spontant midt på natten. Våt av kaldsvette mumler jeg «Ernst Vettori vant aldri verdenscupen» ut i løse luften før jeg sovner igjen. Denne sympatiske østerrikeren som i over ti år hoppet lange hopp med en uklanderlig stil kom alt for ofte i skyggen av Nykänen, Weissflog og sin østerrikske rival Andreas Felder. Fra 1984 til 1987 fikk han to sammenlagtsølv og én bronse. Og vant hoppuka to år på rad. Men han vant aldri verdenscupen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook