PRIORITET: Universelle velferdsordninger er viktige for en velferdsstat fordi enkeltgrupper ikke prioriteres over andre, skriver Øystein Sivertsen Sørvig. Foto: Sunny studio / Shutterstock / NTB scanpix
PRIORITET: Universelle velferdsordninger er viktige for en velferdsstat fordi enkeltgrupper ikke prioriteres over andre, skriver Øystein Sivertsen Sørvig. Foto: Sunny studio / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Barnetrygden:

Et forsvar for barnetrygd som universell ordning

Barnetrygden er en ordning som overfører penger til de som har barn, fra de som ikke har barn.

Meninger

Det finnes i dag omtrent 92 000 fattige barn i Norge. KrF mener at samfunnet har et solidarisk ansvar for at færrest mulige barn vokser opp i fattigdom. En styrking og omlegging av dagens barnetrygd vil gi større sosial og økonomisk likhet. Det vil bidra til at færre barn vokser opp som fattige i Norge.

KrF har foreslått å styrke barnetrygden samtidig som barnetrygden skattlegges. Når barnetrygden blir beskattet som inntekt så vil de med lav inntekt sitte igjen med mer enn de som har høyest inntekt. Likevel bevarer vi barnetrygden som en universell velferdsordning for alle i Norge. Vi vil bruke inntektene fra skattleggingen og en økte midler til å øke dagens barnetrygd betydelig. Det vil være et viktig grep mot barnefattigdom for de familiene i Norge som er mest økonomisk sårbare.

Barnetrygden er en ordning som overfører penger til de som har barn, fra de som ikke har barn. At barnetrygden går til alle med barn gjør den til en universell velferdsordning. Universelle velferdsordninger er viktige for en velferdsstat fordi enkeltgrupper ikke prioriteres over andre. På en måte er barnetrygden en av grunnplankene i den norske velferdsstaten.

Til forskjell fra andre ordninger er det ingen bindinger på hva familier skal bruke barnetrygden på. For mange familier betyr det et større handlingsrom til å prioritere det som trengs mest der og da. Enten det er bedre mat, nye fotballsko eller sparing til bedre bolig. Barnetrygd gir økt valgfrihet til familier uten at politikere eller saksbehandlere må gjøre seg til dom over de valgene familiene tar.

Det blir stadig flere barnefamilier som har en mer romslig økonomi enn da barnetrygden ble innført. For disse familiene utgjør ikke barnetrygden lenger en viktig del av inntekten. Like fullt er det mange familier som av ulike grunner har lav inntekt. Det kan skyldes at en eller flere av foreldrene er uføre eller av andre grunner har lite penger. I dag er barnetrygden slik at den gir penger til familier som i mindre grad trenger den og for lite penger til familier som virkelig trenger den. Det gjør at barnetrygden av mange oppleves som både urettferdig og irrelevant.

Ikke alle er enig med vår modell. Senterpartiets Kjersti Toppe var i Dagsnytt 18, den 19. Juli svært kritisk til vår modell. Jeg mener at endringer av barnetrygden bør vurderes etter følgende kriterier:

  • Vil endringen føre til færre fattige barn?
  • Vil den redusere økonomisk ulikhet?
  • Vil den påvirke foreldrenes arbeidstilbud?
  • Vil den bevare barnetrygdens legitimitet som universell velferdsordning.

En variant av KrFs modell ble utredet i NOU Offentlig støtte til barnefamiliene. I NOU ble den økonomiske økningen i barnetrygden økt til 20 836 i året. Det vil innebære at statens utgifter til barnetrygd øker med 2,5 milliarder kroner til 17,7 milliarder kroner, en 16 prosent økning. Utvalget ba SSB beregne effektene av dette forslaget opp mot dagens barnetrygd. Beregningene viste at det vil bli omlag 5 800 færre fattige barn i lavinntektsfamilier. Den økonomiske ulikheten vil minskes, målt ved Gini-koeffisienten. I tillegg vil omleggingen ha liten effekt på foreldrenes arbeidstilbud.

Dette viser at KrF sin modell for ny barnetrygd både vil redusere barnefattigdommen og minske den økonomiske ulikheten uten å svekke arbeidslinjen. Samtidig bevarer vi barnetrygden som en universell velferdsordning uten at statens utgifter øker for mye. Dette er moderne og god familiepolitikk for norske familier i dag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook