Et forsvar for dasking

OPPDRAGELSE: Som om det ikke er mange nok lovbrytere i denne verden, har regjeringen nå funnet ut at de vil legge enda en stor gruppe mennesker til i denne kategorien: Foreldre som gir sitt barn et dask.

At barn blir mishandlet og slått bak hjemmets fire vegger, er en tragedie - det er vi alle enige om. Lovverket forbyr selvsagt barnemishandling, og i Norge har ingen rett til å slå sine barn. Men regjeringen går lengre: De vil kriminalisere dasking. Det er altså ikke snakk om slag - som jo ér forbudt - men et dask, verken mer eller mindre. Hver forelder som gjør seg skyldig i dette, blir følgelig en lovbryter. Og dette er problemet: Vi kriminaliseres hele gjengen. For hva kan vel ikke defineres som et «dask»?

Barn trenger oppdragende foresatte gjennom oppveksten, det er enhver ansvarlig forelder klar over. Men når myndighetene vil kontrollere i detalj hvordan denne oppdragelsen skal foregå, er det et overtramp mot gode familier! Det bidrar ikke til annet enn å skape angst hos foreldre som med omsorg vil oppdra sine barn. De regjeringen forsøker å «ta», de som mishandler barna og aldri har brydd seg om lovforbudet mot å slå -hvorfor skulle de bry seg noe mer om et nytt «daskeforbud»?

Hadde enda myndighetene gått foran med et godt eksempel på vellykket «barneoppdragelse», kunne de kanskje opptre som rådgivere for foreldrene. Men de samme myndighetene som gjennom tiår med reformer og «fri pedagogikk» fortsatt ikke makter å skape arbeidsro og ordnede forhold i den offentlige skolen - som med sin totale mangel på disiplin har gjort skoledagen uutholdelig for både lærere og elever - de skal altså fortelle foreldrene hvordan de best skal oppdra sine barn!

Å frata foreldrene muligheten til selv en mild korreksjon av barnets atferd, bidrar vel ikke akkurat til å skape mer harmoniske familier? La foreldre som vi gi barna sine en god oppdragelse fortsatt ha ansvaret for hvordan oppdragelsen skal skje - med eller uten dask over fingrene.