UTFORDRINGER: «Om offiserene oppfatter det som viktigere å være lojal mot en person enn mot staten, organisasjonen eller oppdraget, kan Forsvaret ha større utfordringer enn offentlig 'skittentøyvask,», skriver kronikkforfatterne. Bildet viser soldater fra Marinejegerkommendoen under en øvelse. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
UTFORDRINGER: «Om offiserene oppfatter det som viktigere å være lojal mot en person enn mot staten, organisasjonen eller oppdraget, kan Forsvaret ha større utfordringer enn offentlig 'skittentøyvask,», skriver kronikkforfatterne. Bildet viser soldater fra Marinejegerkommendoen under en øvelse. Foto: Terje Bendiksby / NTB ScanpixVis mer

Et Forsvar for det flerstemte

Har det å være enig med sjefer blitt er mål i seg selv? I så fall er Forsvaret på dypt vann.

Oppslagene i media rundt nedleggelsen av Marinejegerkommandoen (MJK), Sjøforsvarets spesialstyrke, har vært et underlig skue. Forsvarssjefen ville legge ned MJK. Sjefen for Sjøforsvaret uttalte at han var enig. Hadde han ingen motforestillinger? Så ble vi fortalt at Forsvarsjefen hadde snudd, MJK skulle bestå. Det siste er at MJK likevel skal tas ut av Sjøforsvaret. Men i Sjøforsvaret er det stille. Det ryktes om munnkurv.

Det vi har undret oss mest over i alt dette er viktigheten av å framstå som helt enig i beslutningen. Enkeltpersoners motforestillinger skulle ikke ut i media. I en kompleks verden er det lite sannsynlig at det finnes entydige løsninger. Dermed blir det viktig at en sak belyses fra flest mulig sider. Har det å være enig med sjefer blitt er mål i seg selv? I så fall er Forsvaret på dypt vann.

Til VG Nett (8. februar) uttaler en tillitsvalgt fra MJK følgende: «Det er sterke innvendinger hos de ansatte i MJK mot studien. Det er sterk uenighet internt i Forsvaret, men det er påfallende hvordan ingen tør å si dette høyt». Forsvarssjefen svarte: «De innspill jeg fikk av de ansatte ved MJK tas med i anbefalingen om spesialstyrkenes utvikling». Hvorfor måtte MJKs innspill i saken veien om media for å nå fram til Forsvarssjefen?

Tillit er en grunnleggende del av en sunn organisasjonskultur. Tillit er beskrevet som kjernen i Forsvarets ledelsesfilosofi. Hensikten er å desentralisere beslutninger, for å utnytte hele organisasjonens kreativitet i møte med komplekse oppdrag. Det skal gis rom for initiativ på alle nivåer i organisasjonen. Ved å inkludere, skape delaktighet og dermed forpliktelse på alle nivåer, er antakelsen at Forsvaret vil være robust i møte med usikkerhet og kompleksitet. Mangel på diskusjon rundt MJKs status kan tyde på at praksis er en annen.

På sin blogg skriver Kjetil Stormark (10. februar) at det hersker en fryktkultur i Forsvaret: «Forsvaret skal snakke med en stemme, både utad og overfor politisk ledelse». Når vi tenker etter, hvem er det fra Forsvaret som har deltatt i den offentlige debatten med alternative syn til det rådende, altså Forsvarssjefens? Det er en avgått sjef for MJK, en pensjonert admiral og seinest de tillitsvalgte i MJK. Hadde det egentlig vært et problem for Forsvaret om nåværende sjef for MJK hadde uttrykt sitt syn i saken? Hva hadde i så fall problemet vært? Det kan synes å være et mønster i dette. Få offiserer i aktiv tjeneste bidrar med alternative synspunkter i det offentlige ordskiftet, enten det har dreiet seg om nye kystkorvetter, krigføringen i Afghanistan eller nå MJKs framtid.

Den tysk-amerikanske tenkeren Hannah Arendt påpekte at tilsynelatende gode dyder som sterk systemlojalitet, pliktfølelse og vilje til å utføre pålagte oppdrag også innebærer en fare. Kjennetegn på denne faren er at det stilles få kritiske spørsmål til ledere, stilltiende lydighet belønnes og virkelighetsforståelsen preges av forenklinger. Forenklinger kan være vanskelig å gjennomskue fordi de representerer deler av sannheten. Faren er at motforestillinger som er uttrykk for den komplekse virkelighet i samfunnet konsekvent blir undertrykket.

Siden det er usannsynlig at det finnes entydige og enkle svar på kompliserte problemstillinger, hviler det et særlig ansvar på ledere. De må tåle den dissonansen man gjerne opplever dersom mottatt informasjon strider mot det man ønsker å høre. I tillegg må de øke dissonansen inntil man er trygg på at alle argumenter har kommet fram. I den menneskelige virkelighet er sannheten dynamisk og oppstår i dialogen mellom argumenter og motargumenter. Fraværet av flerstemthet tærer på tilliten: Er det troverdig at det ikke finnes motargumenter, at alle er enige?

En avgjørende faktor i et velfungerende demokrati er en godt informert allmennhet. Som Forsvarssjefen selv skriver i sitt grunnsyn på ledelse i Forsvaret: «Gode militære ledere har ansvarsfølelse overfor den myndighet de er gitt av samfunnet». Om offiserene oppfatter det som viktigere å være lojal mot en person enn mot staten, organisasjonen eller oppdraget, kan Forsvaret ha større utfordringer enn offentlig «skittentøyvask». Det skapes ikke gode beslutninger i en organisasjon der motforestillinger ikke blir verdsatt eller det som verre er, blir undertrykket.

For noen år siden ble vi kontaktet av en noe forarget eldre offiser. Han beklaget seg over at kadetter uteksaminert fra Sjøkrigsskolen stilte spørsmål ved de klinkende klare ordrene han ga. I tråd med Forsvarets egen ledelsesfilosofi ønsket kadettene innsikt i begrunnelsen for, og hensikten med, oppdraget før de gikk i gang. «Flott», svarte vi da og vår anbefaling vil være den samme i dag. Både ledere og eksperter kan ta feil. En åpen og grundig meningsbrytning før en beslutning tas vil derfor være betryggende for alle. I et demokrati må Forsvaret ha tillit i befolkningen. Det må være Forsvarets moralske kompass. Vi vil uansett fortsette å motivere kadetter på Sjøkrigsskolen til kritisk tenkning, til å ytre seg og stå for sine meninger. Etter vår oppfatning er det det som må til for at Forsvaret skal løse sine oppdrag på best mulig måte for Norge.

Følg oss på Twitter