Hvor bra er tidligst mulig barnehage for de som skal navigere med flere språk og identiteter? spør artikkelforfatteren.
Hvor bra er tidligst mulig barnehage for de som skal navigere med flere språk og identiteter? spør artikkelforfatteren.Vis mer

Debatt: Kontantstøtten

Et forsvar for kontantstøtten

Er valgfrihet kun bra om du spiser svin, drikker alkohol og viser ansiktet?

Meninger

En ny rapport viser at kontantstøtte i større grad velges fremfor arbeid av kvinner som allerede har lavere tilknytning til arbeidslivet. Ragnhild Lied ved UNIO mener at kontantstøtten må fjernes slik at kvinner og barn kan integreres, grunnet høy andel innvandrerkvinner blant disse.

Et forsvar for kontantstøtten

Argumentet om valgfrihet må legges dødt sier hun. Valgfrihet er altså kun for de med sterk tilknytning til arbeidslivet - de som spiser svin, drikker alkohol og viser ansiktshud?

Disse har kanskje mer givende arbeid eller allerede økonomisk mulighet til å utsette barnehagestart uavhengig av kontantstøtten og er derfor mindre påvirket av denne ytelsen. Det at de med minst grad av økonomisk fleksibilitet også får mulighet til å velge hva som passer for egen familie og barn – det er positivt!

«Kontantstøtten holder kvinnene hjemme» lød overskriften, som i at kvinnene kontrolleres av ytelsen og ikke vet sitt eget beste?

Selv ville jeg kanskje sagt noe som at kontantstøtten er det eneste tiltaket som gjør at folk frivillig reduserer egen kjøpekraft, motivert av barn og familietid fremfor forbruk.

Det er ikke lenge siden det var vanlig å holde hus og familie med kun en inntekt – kan vi alle egentlig jobbe mindre?

Hvilket grunnlag har hovedorganisasjonen for å snakke om barns beste?

Kontantstøtten er på skarve 6000 kroner månedlig for barn under to år – en barnehageplass koster staten mye mer.

I 1991 gikk kun 15 prosent av Norges ettåringer i barnehage, det var vanskelig å få plass og det var heller ikke særlig akseptert - mange barnehager ville ikke ta imot barn under tre år. Noen er fortsatt kritiske. De som jobber i barnehage mener barna ikke har utbytte av tilbudet før de er minst to år. Forskere roper varsko om at barnehagen ikke fyller behovene til de minste.

Hvordan kan man i det hele tatt snakke om integrering av ettåringer? Fokuset burde være tilknytning. Vi som har barn med flere språk vet at språket deres ofte kommer senere. En ettåring har ingen forutsetning for å utrykke behov eller fortelle om dagen sin.

Fersk forskning viser at sterk etnisk identitet er positivt for integreringen. Blant innvandrerforeldre er det akseptert at barnas morsmål ofte blir borte når de starter i barnehagen. At det blir viktig å gjøre seg forstått i en større barnegruppe er ikke så rart. Et godt morsmål i bunn er viktig for å få godt norsk språk. Hva gjør det i hjemmet og familien at man ikke kan kommunisere på selve hjertespråket?

Jeg leste nylig en analyse av språket barn bruker i skole og hjem. Selv i ressurssvake familier kan ikke dybden i språket på skolen måle seg med det hjemme. På skolen er samtalene initiert av voksne, mens hjemme er de initiert av barna og det er der de stiller de store spørsmål om hvorfor himmelen er blå og hvordan verden ble til.

Hvor bra er da tidligst mulig barnehage for de som skal navigere med flere språk og identiteter?

Vi må skape arenaer for integrering og kunnskapsutveksling også utenfor arbeidslivet. Hva slags arbeid er egentlig tilgjengelig for nevnte kvinner? Kanskje oppleves kontantstøtten som en anerkjennelse av innsatsen deres for familien.

UNIOs ordvalg og fremstilling viderefører en tradisjon med innvandrerkvinner som fritt vilt for meningsytring. I fremtiden vil jeg se dialog – kanskje kan vi lære noe?

I Miljøpartiet De Grønne er det programfestet en videreføring av kontantstøtten mot at den fordeles mellom foreldrene slik som permisjonen og at det tas ut redusert arbeidstid.

I Sverige har de 18 måneders barselpermisjon – der gisper man av babyer i barnehage, men her er vi blitt vant til at det skal være sånn.

Om man utvidet permisjonen til to år ville det bli enklere å fordele den mellom foreldrene uten at det må gå utover eventuell amming.

Med alle årene vi regner med å være pensjonister burde vi også kunne prioritere en god start i livet, med sterk identitet og godt morsmål - uavhengig av foreldrenes økonomi eller bakgrunn.

Ville Lied brukt samme retorikk om det var foreldrepermisjonen som «holdt kvinnene hjemme»? Da ville hun heller ikke kunne snakke om omsorg for barn under to år som en fattigdomsfelle.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.