IKKE PEDAGOGISK BRUKT: Forskerne fant få eksempler på at lærerne brukte lek som et pedagogisk virkemiddel for at barna skulle lære og utvikle språk. Snarere tvert imot, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB scanpix
IKKE PEDAGOGISK BRUKT: Forskerne fant få eksempler på at lærerne brukte lek som et pedagogisk virkemiddel for at barna skulle lære og utvikle språk. Snarere tvert imot, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB scanpixVis mer

Et forsvar for lek, læring og Kunnskapsløftet

Det er ingen motsetning mellom en kunnskapsskole og en skole som skaper læringsglede og mestring gjennom lek og aktivitet. De går hånd i hånd.

Meninger

De siste månedene er det flere som har romantisert reform L97, og ønsket seg tilbake til en skole med mindre fokus på lesing, skriving og regning i første klasse og mer fokus på lek. Basert på anekdoter, blir det tegnet et kunstig bilde av at 6-åringer bare sitter stille på skolebenken. Det skal de selvsagt ikke gjøre!

Et forsvar for lek, læring og Kunnskapsløftet

Små barn lærer og utvikler seg på en annen måte enn eldre elever. Det er helt nødvendig at læringsformene på skolen er tilpasset barnas alder og behov. Noen barn gleder seg til å begynne på skolen med lekser og tavle, andre barn har sommerfugler i magen og lærer best ved å være i aktivitet.

Skoledagen må gi rom for gode opplevelser, lek og vennskap. Det er både en verdi i seg selv, og det er avgjørende for å skape et godt læringsmiljø der elever utvikler seg faglig og sosialt.

Høyre skal derfor gjøre enda mer i årene fremover for å sikre at alle barn får en god overgang fra barnehage til skole, og at de møter trygge lærere som er eksperter i begynneropplæring. Men det er samtidig viktig å understreke – at ikke alt var så mye bedre før.

Reform 97 gjorde det obligatorisk for seksåringene å starte på skolen i et førskolelignende program som vektla lek gjennom læring. Lærere ble detaljstyrt til å bruke både lek og gruppearbeid som metoder i undervisningen, selv om de ikke nødvendigvis hadde kompetanse eller mente det var riktig å bruke det. Det fantes lite informasjon om hva elevene faktisk lærte, og det var uklare faglige mål.

Så kom sjokket. På begynnelsen av 2000-tallet fikk man mye dokumentasjon om store forskjeller i læringsutbytte, og om at for mange barn ikke mestret helt grunnleggende ferdigheter. De ulikhetene elevene hadde med seg hjemmefra, ble i stor grad reprodusert på skolen.

Bruken av lekbasert læring ble også evaluert av Forskningsrådet i 2003. Forskerne fant få eksempler på at lærerne brukte lek som et pedagogisk virkemiddel for at barna skulle lære og utvikle språk. Snarere tvert imot. Forskerne skriver at «lærerne deltok bare unntaksvis i leken, og de fikk dermed ikke utnyttet det som et middel for tilegning av nye ferdigheter.»

Et større forskningsarbeid i 2003 viste det samme. De fleste lærerne på småtrinnet synes å tolke lek som frilek uten medvirkning fra lærer, og de så lek i liten grad i sammenheng med temaarbeid eller læringen innenfor fagene.

En gutt på seks år med foreldre med lav utdanning ligger dessverre i gjennomsnitt halvannet år bak i språkutviklingen enn de andre elevene når han starter i førsteklasse. Barn som har et avgrenset ordforråd før skolestart, er ofte svake lesere gjennom hele grunnskolen. For elever som ham er det helt avgjørende at lærerne og skolen stimulerer språket og begrepsforståelse tidlig.

I 2012 fikk vi det endelige resultatet av reform én. SSB konkluderte med at tidligere skolestart med «førskolepreg» i L97 ikke hadde hatt en effekt på elevenes læring. De understreket nettopp at en mulig årsak til at elevene ikke lærte mer var at «programmet var lite intensivt og strukturert.»

De som taper mest på en ustrukturert skolehverdag og en «vente- og-se» holdning er elever med minoritetsbakgrunn og elever fra ressurssvake hjem.

Kunnskapsløftet var derfor en viktig snuoperasjon i norsk skole.

I stedet for å detaljstyre hva lærerne skulle gjøre i hver enkelt time, innførte man overordnede kompetansemål, nasjonale prøver og grunnleggende ferdigheter. Flere lærere og skoleledere fikk tilbud om kompetanseheving, og man stilte strengere krav til ledelse og faglig samarbeid på skolene.

I motsetning til hva enkelte påstår, skulle lærerne selvsagt fortsatt kunne ta i bruk pedagogiske metoder som lek for de yngste barna. Lærerne måtte imidlertid ha en plan og systematikk i undervisningen.

Det tar tid å gjennomføre en reform og skape en bedre kultur for læring i skolen. Men mye tyder på at norsk skole nå er på riktig vei.

I TIMSS 2015 er de norske elevene på 5. trinn blant de beste i Europa i matematikk. Elevene på 4. og 5. trinn har også hatt framgang i lesing og ligger langt over gjennomsnittet i den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2016. Utviklingen er særlig stor for barn med minoritetsbakgrunn. Flere fullfører også videregående skole.

Økt læring har heller ikke gått på bekostning av elevenes trivsel. En kartleggingsundersøkelse av læringsmiljø for de yngste elevene som er gjennomført i Hedmark, viser at elevene på 1.–4. trives godt på skolen, de liker fagene og viktigst av alt, de har venner og liker læreren sin.

Elevundersøkelsen tyder på det samme. 9 av 10 elever på 5. trinn trives svært godt eller godt på skolen. Kun to prosent sier at de ikke trives.

Fremgang i norsk skole skal ikke være en sovepute. Det er fortsatt for store forskjeller, og det er fortsatt for mange som blir hengende etter i fagene og mister læringsgleden.

Skolen skal både danne og utdanne, og små barn utvikler seg best dersom de er i aktivitet, tilegner seg ferdigheter gjennom eksperimentering og oppdagelse. Regjeringen har derfor satt i gang en stor fornyelse av alle læreplanene i norsk skole for å sikre mer tid til fordypning og kreativ læring.

I den nye femårige lærerutdanningen er temaer som lek, begynneropplæring og praktisk læring fremhevet. Og Høyre har som mål å utdanne flere hundre begynnerspesialister som er ekspert på hvordan de yngste barna lærer.

I høst begynte 60 000 spente førsteklassinger på skolen. De skal møte en skole som tar hensyn til deres styrker og behov, samtidig som de lærer å lese, skrive og regne. Det er ingen motsetning.