SUPERSTJERNE: Listhaug er en velkommen stemme for mange vanlige folk i dette landet, ikke bare Frp-ere, skriver Lars Akerhaug. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
SUPERSTJERNE: Listhaug er en velkommen stemme for mange vanlige folk i dette landet, ikke bare Frp-ere, skriver Lars Akerhaug. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Valg:

Et forsvar for Sylvi Listhaug

Sylvi Listhaug representerer mennesker som føler seg uglesett og ignorert av den politiske eliten i Norge. Derfor kommer hun nå under angrep.

Meninger

Like forutsigbart som politikernes valgflesk er angrepen på innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp). Tidligere venstrepolitiker og journalist Mathias Fischer fremstiller henne i boken «Et kors på halsen» som en uærlig sjarlatan. Han forsøker å fremstille det som hennes kristne tro er et spill for galleriet, ved å henvise til anonyme kilder som kjente henne fra ungdomstiden og er overrasket over at hun står frem som troende.

Dette fremstår som en tynn suppe og et billig forsøk på å diskreditere henne. Da jeg i fjor i avisen Dagen intervjuet Listhaug om nettopp dette var hun helt klar på at troen hadde blitt viktigere for henne i voksen alder. Hun var aldri noen bedehusjente. Fischers skriverier virker her mest som et forsøk på billig bakvasking.

Lars Akerhaug Vis mer

Men det er ikke bare journalist Fischer som angriper henne. Listhaug har blitt skyteskive for alle som ønsker å fremstille seg som liberale og tolerante. Politikerne som raljerer mot Listhaug har en felles agenda med aviskommentatorene som mest av alt ønsker å unngå at dette valget skal dreie seg om innvandring. Og i kjølvannet av dette har vi fått en metadebatt, eller skinndebatt, om vafler, norske verdier og kristen kulturarv. Skinndebatter er likevel interessante, fordi det alltid ligger noe annet under - i dette tilfelle innvandringsspørsmålet. Måten debatten håndteres på av andre politikere, røper berøringsangst når det kommer til dette underliggende. De etablerte partienes taktikk er åpenbar: Man vil unngå temaet.

Samtidig virker det som kommentatorene og de andre politikerne er i villrede. Plutselig overskygger debatter om innvandring, islamisme, ytringsfrihet og norske verdier duellen mellom statsminister Erna Solberg og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre.

Situasjonen minner om hvordan politiske observatører ikke fanget opp stemningsskiftene i befolkningen som ledet til Brexit i Storbritannia eller Donald Trumps valgseier i USA. Og trenden har vært tydelig observerbar over lang tid.

Det er nemlig ikke bare på kristne sommerstevner at Sylvi Listhaug er en superstjerne. En Frp-kilde har fortalt meg at når hun besøker Frp-lokallag kommer det dobbelt å mange for å høre på henne som når de får besøk av Siv Jensen. Langt fra alle disse er særlig religiøse, men de deler samme bekymring som Listhaug, at norske verdier er under press.

En undersøkelse fra YouGov i sommer viste at 59 prosent av nordmenn mener det er en fundamental konflikt mellom islam og verdiene i det norske samfunnet. Tallene sammenfaller med trender i andre europeiske land. Blant annet viste tall fra Chatham House at 55 prosent av innbyggerne i ti europeiske land ønsket et innreiseforbud fra muslimske land.

Dette er heller ikke noe nytt. Skepsisen mot muslimsk innvandring har lenge vært observerbar. Det har blant annet sammenheng med at Norge og andre europeiske land gjennom de siste to tiårene har hatt svært høy innvandring fra muslimske land.

Listhaug har gitt disse velgerne strengere grensekontroll, lavere innvandring og et skarpere oppgjør med islamisme og innvandrere som ikke vil bli integrert. Hun treffer velgere som befinner seg på helt andre steder enn på debattmøter i Litteraturhuset, bakgårsfestene til Fafo, hagefestene til Aschehoug, kantinen på Marienlyst eller drøsende over en kaffe på Åpent bakeri ved Ullevål hageby.

Selv er jeg en høyreorientert journalist og har etter hvert blitt vant til å bli stemplet som islamofob og rasist. Dette gjør at mennesker som ellers føler seg ignorert og uglesett gjerne tar kontakt med meg og gir uttrykk for hva de mener. Og jeg registrerer at gjerne trekker frem nettopp Sylvi Listhaug som en politiker som de føler representerer og lytter til dem. De elsker når hun går i strupen på islamistiske mørkemenn og lover å sørge for innreiseforbud for ekstreme imamer. Og når hun snakker varmt om den kristne kulturarven nikker og smiler de, ikke fordi de nødvendigvis er så veldig sterkt troende, men fordi kirken har blitt et symbol på det som er kjent og kjært.

Det er selvsagt legitimt å være uenig med Sylvi Listhaug. Men også hennes sterkeste kritikere bør ha i bakhodet at vi ikke trenger å se så langt utover Norges grenser for å vite noe om hva alternativet kunne ha vært. For når mennesker som føler seg tråkket på ikke føler seg representert, kan alternativet fort bli fortvilelse og raseri.

STRENGE MINISTRE: Én dame blir oftere og oftere sammenlignet med Sylvi Listhaug, Danmarks innvandrings- og integreringsminister Inger Støjberg. På besøk i Oslo tok de to ministrene seg en runde på Grønland, og forklarte hvordan det er å «stå sammen i stormen». Reporter: Torun Støbakk / Video: Anna Näumann Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook