NATO-TILPASSET FORSVAR: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide var stolt da hun i går presenterte den sterkt forsinkede langtidsplanen for forsvaret. Med seg hadde hun en plan som skal gi 165 ekstra milliarder til forsvaret de neste 20 åra. Foto: NTB Scanpix
NATO-TILPASSET FORSVAR: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide var stolt da hun i går presenterte den sterkt forsinkede langtidsplanen for forsvaret. Med seg hadde hun en plan som skal gi 165 ekstra milliarder til forsvaret de neste 20 åra. Foto: NTB ScanpixVis mer

Et forsvar som mangler kraft på bakken

Norges nye forsvar blir teknologisk avansert og tilpasset NATOs og USAs behov. Det blir også så kostbart at sentrale ressurser må tas ut eller reduseres. Den nasjonale dimensjonen, forsvaret av Norge, blir svekket.

Kommentar

Både statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide var stolte da de i går presenterte den sterkt forsinkede langtidsplanen for forsvaret. Med seg hadde de en plan som skal gi 165 ekstra milliarder til forsvaret de neste 20 åra. Mye penger, men mindre enn det behovet forsvarssjefen pekte på i sitt fagmilitære råd. De ekstra midlene har dessuten en nokså høy pris. Forsvaret må omstille seg og spare 40 milliarder i samme periode, og elleve baser vil bli lagt ned.

Denne delen av planen vil gi krutt til den tradisjonelle innretningen på norsk forsvarsdebatt: Den distriktspolitiske dimensjonen der lokalisering av militære anlegg overskygger helheten. Her må det være lov å håpe at regjeringen får gjennomslag for at bare et helhetssyn er gangbart når et lite land skal prioritere bruken av forsvarsmidler. Selv om nedleggelser av baser og dype endringer i forsvarets organisasjon vil svi, må behovet for effektiv ressursbruk, økt kampkraft og kortere responstid være den sentrale drivkraften i fornyelsen av forsvaret.

Hovedspørsmålet er et annet: Har regjeringen, innenfor et slikt hovedsyn, prioritert riktig? Langtidsmeldingen varsler tunge investeringer et stykke ut i planperioden når det gjelder jagerbombefly, maritime overvåkingsfly, etterretningsteknologi og fire ubåter som kommer til å bli den dyreste militære anskaffelsen i norsk historie. Underveis skal det bli økte ressurser til beredskap, vedlikehold og logistikk. Begrunnelsen er at forsvaret i dag ikke har den nødvendige evnen til å løse de de viktigste oppgavene eller en reaksjonsevne og utholdenhet som svarer til det trusselbildet krever.

Problemet med dette er at hæren og landforsvaret har en uavklart rolle. Rett nok blir flere styrker med tyngre våpen plassert i Finnmark og Troms, og på grensa mot Russland, og generelt vil det bli mer trening. Heimevernet vil bli redusert og omorganisert. Hærens rolle forblir likevel uavklart til det er gjennomført en egen landmaktutredning. Kritikerne peker på at hæren nå er kritisk liten og sårbar med lav utholdenhet. Den kan ikke holde på noe geografisk område av betydning. Det er et alvorlig spørsmål i et forsvar som er bygd på at NATO-styrker skal komme Norge til unnsetning. Da må norske styrker være i stand til å ha fungerende territoriell kontroll også på bakken. Venstre og KrF har allerede varslet at de ikke kan støtte langtidsplanen på dette punktet.

Regjeringen har vært nødt til å prioritere. Kostnadene til våpenteknologi og operativt forsvar er i ferd med å nå et nivå der små stater som Norge får problemer med å følge med. Regjeringens svar er en tydelig satsing på å forsterke alliansedimensjonen i forsvarspolitikken. Investeringer og operativ kraft er primært satt inn på områder som NATO og USA etterspør, også utenfor Norges grenser. På viktige områder er NATOs og Norges interesser sammenfallende, f. eks. i overvåkingen av militær aktivitet i nordområdene. Medregnet havområdene har Norge et enormt og ressursrikt territorium å forsvare, med en sparsom befolkning. Det er innlysende riktig å bruke ressurser på å utøve tydelig suverenitet til havs.

Samtidig kan det virke som om regjeringens forsvarsstrategi mangler bein på bakken. Det er ingen tvil om at Norge er avhengig av alliert hjelp i en konflikt-, krise- eller krigssituasjon. Men det er et fatalt feilspor å akseptere at vår egen forsvarskapasitet er utilstrekkelig. Skal Norge bestå som en uavhengig nasjonalstat, er det bare norske soldater som til sjuende og sist kan være kjernen i et militært forsvar. Vi skal ta i mot hjelp fra andre, men må selv ha ambisjon om å skape en nasjonal krigsforebyggende terskel. Hvis ikke får vi et supplementsforsvar og overlater hovedoppgaven til NATO og USA.

Regjeringen har ambisjoner om å kunne tilby USA og NATO verdifulle militære kapasiteter for å være en attraktiv alliansepartner som gjør seg fortjent til hjelp når krisa oppstår. Det kan gjelde fjerne oppdrag som i Syria og Afghanistan, men også utplassering av fly og mannskaper i de baltiske landene. Mens det tidligere var FN-dimensjonen som var forutsetningen for utenlandsoppdrag, er retningen nå dreiet direkte mot NATOs behov. Det vil uvegerlig føre Norge dypere inn i supermakten USAs politiske og krigerske operasjoner og manøvrer. Det er et tankekors at det ikke bare er vår nabo Russland som er blitt mer aggressiv og uforutsigbar. Også i USA er det en tydelig mangel på politisk kontinuitet i oppbyggingen mot det kommende presidentvalget. Det er ingen selvfølge at Norge vil ha interesse av å være militær håndlanger for en president Trump.

I flere tiår var alliansespørsmålet et tydelig skille i norsk politikk. Store deler av venstresiden, langt inn i Arbeiderpartiet, var motstandere av norsk medlemskap i NATO. I dag er dette et dødt politisk standpunkt. Over hele det politiske spekteret er det enighet om behovet for et sterkt forsvar. Selv i SV er det i dag aksept for NATO, om ikke annet fordi det ikke eksisterer noe reelt alternativ. Og fordi det er totalt urealistisk å tro at Norge kan forsvare seg uten allierte. Det eksisterer altså et slags politisk konsensus om de grunnleggende spørsmål i forsvarspolitikken. Regjeringens nye linje utfordrer denne enigheten. Økt avhengighet av andre makter, og en svekkelse av det nasjonale forsvaret, kan på nytt skape konflikt om hvordan norsk suverenitet skal håndheves.