GLASS: Utsikt og innsyn er sikret gjennom store glassflater. Foto: Hedmarksmuseet
GLASS: Utsikt og innsyn er sikret gjennom store glassflater. Foto: HedmarksmuseetVis mer

Et framtidsbygg på fortidsgrunn

I Storhamarlåven bygde Sverre Fehn broer mellom nytt og gammelt.

NORSK ARKITEKTUR: På Domkirkeodden, Hamar, ligger historien i lag på lag.

I middelalderen lå Storhamars bispegård her. På begynnelsen av 1700-tallet var dette sted for et adelig herresete.

Nå er det et viktig museumsbygg.  

STORHAMARLÅVEN tar opp i seg elementer fra hele perioden fra middelalderen og fram til i dag. Dagbladets arkitekturjury er begeistret.

- Storhamarlåven på Domkirkeodden er et elegant, enkelt, dristig prosjekt i kombinasjonen mellom nytt og gammelt, sier Henriette Salvesen fra div.A Arkitekter.

- Bygget er ikke bare inspirerende som et eksempel på videreutvikling av et museum. Det er en hel komposisjon, hvor både nye og eksisterende elementene skaper helheten, sier Ola Roald fra Ola Roald AS Arkitektur.

- Storhamarlåven er ett av Sverre Fehns beste prosjekter. Samspillet mellom det gamle og nye bygningselementer er på sin måte rått, men kontrastene fremhever de historiske elementene på en fin måte, sier Hanne Bauck fra Arkitektgruppen Lille Frøen.  

DE ELDSTE MURRESTENE på odden er fra 1200-tallet.

BROBYGGING: Gangbroer i betong går over de gamle ruinene, slik at de besøkende kan ta dem i øyesyn uten frykt for å ødelegge noe. Foto: Hedmarksmuseet
BROBYGGING: Gangbroer i betong går over de gamle ruinene, slik at de besøkende kan ta dem i øyesyn uten frykt for å ødelegge noe. Foto: Hedmarksmuseet Vis mer

Fehns bygg - i materialer som betong, limtre og glass - er bygget på utsiden av dem, slik at de gamle murene fortsatt er synlige på innsiden.

Fehn bygde nytt uten å erstatte det gamle. Selv kalte han det et møte mellom fortid og nåtid og han sa at han ikke var interessert i å kopiere fortida.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvis du ikke manifesterer nuet, får du ikke fortida i tale, sa han i et intervju med Dagbladet i 2001.

- Storhamarlåven er som en gammel klassisk ruin i Roma. Gjennom hele sin historie er den bygd på, bygd om og videreutviklet. Man var ikke redd for å bygge videre på det gamle. Dette kjennetegner også Fehn videreutvikling av Storhamarlåven. Spenningen mellom kontrast i form og materialitet mellom det gamle og det nye er åpenbar og befriende. I tillegg skaper de nye elementene helt nye bevegelsesmønstre gjennom anlegget. På den måten kan det gamle rommet oppleves på helt nye og inspirerende måter, sier Ola Roald.

BROER I BETONG går gjennom bygget. Her kan man, bokstavelig talt, gå sin egen tidsreise.

Fehn kalte det «et opphengt museum».

- Rampene gjennom anlegget bidrar til å lage en spennende vandring gjennom museet. Variasjonen i romstørrelser, nivåer, ulike funksjoner og lysinnslipp beriker anlegget. Den svært enkle detaljeringen og materialbruken med glass montert uten karmer, ramper med rekkverk i rå betong samt de særegne og varierte utstillingsmonterne gir de besøkende en helt spesiell opplevelse, sier Hanne Bauck.

Professor i kulturhistorie Ragnar Pedersen mener materialvalgene tydeliggjør hva som er fortid og hva som er nåtid.

«Sverre Fehns tilføyelser og ombyggingsarbeider i Storhamarlåven er preget av materialærlighet, sans for håndverksmessig dyktighet samt en sjelden klarhet og logisk stringens i den totale gjennomføringen», skriver han i sin bok «Storhamarlåven. En visuell oppdagelsesreise i Sverre Fehns arkitektur».

DA SVERRE FEHN
fikk Pritzker-prisen, verdens mest prestisjefylte arkitekturpris, var Storhamarlåven det juryen hadde latt seg imponere aller mest av.

«Han har brutt ny grunn og gitt moderne arkitektonisk form til elementer fra sitt hjemlige norske landskap, nordisk lys, grå stein og frodig grønn skog, en blanding av fantasi og virkelighet i bygninger som både er samtidige og tidløse», het det i begrunnelsen.

Den fortsatte:

«Ingen steder er dette tydeligere enn i museet på Hamar, der han i tillegg til å oppfylle kravene til stedet og programmet måtte harmonere det eldgamle og det moderne».

NY OG GAMMEL MUR: Sverre Fehn bygde sin nyversjon av Storhamarlåven rundt de gamle gårdsruinene. Foto: Hedmarksmuseet
NY OG GAMMEL MUR: Sverre Fehn bygde sin nyversjon av Storhamarlåven rundt de gamle gårdsruinene. Foto: Hedmarksmuseet Vis mer

FOR OLA ROALD har bygget hatt personlig betydning.

- Storhamarlåven var ferdig like før jeg begynte på arkitektstudiet, og inspirerte meg til å bli arkitekt. Det viste hvilken frihet og muligheter man har som arkitekt, samtidig som man kan bygge videre på det som er der fra før, enten det er bygg eller landskap, sier Roald.