Et frodig Marokko

Marokkanske drømmer og viderverdigheter

BOK: Abdelkar Benali er, som hovedpersonen Lamarat, født i Marokko og oppvokst i Nederland, eller {lsquo}Ollanda, som folk sier i denne romanen. Ytre sett har «Bryllaup ved havet» en enkel handling, hvis en da ikke betrakter språket, setning for setning, som en egen form for handling; og det bør en nok her.

Irriterende

Romanen blir ikke fortalt av Lamarat, men en jeg-forteller som kaller seg Chalid, en bivåner til hendelsene som trår til med eder, kynisk-satiriske betraktninger og ironiske kommentarer. Fortellingen foregår på kysten av Marokko, først og fremst Lamarats fødeby Iwojen, hvor Lamarats onkel skal giftes bort til farens søster - etter det jeg skjønner. Lenge er det vanskelig å følge de forskjellige tids- og stedsforflytningene, eller få med seg hvem som er hvem, med det digressivt-muntlige grepet som Benali har valgt. Det kan være spennende å følge konsekvente og egenrådige fortellergrep, men når de står så i veien for en samlende forståelse av fortellingens gang, blir det irriterende.

Mannlig skryt

Imidlertid, etter stadige svinger innom lystige og rammende blikk på marokkaneres forhold til vesten og oppskrudde drømmer om Europa, marokkanske menns erotiske sult og skryt om stor støtkraft, forfengelighet og fattigdom, klarner bildet, og fortellingen vokser. Mosa, brudgommen, har forsvunnet. Og den unge Lamarat blir sendt med drosje for å finne ham. Drosjeturen ender i den spanske kronkolonien Melilliar, hvor Mosa har gjemt seg vekk på et sted hvor gifteferdige menn ikke bør ha seg dagen før vielsen, men hvor noen sikkert kan ha sterke ønsker om å tilbringe sine siste timer i ugift stand.

Frodighet

Det romanen har, er en frekk frodighet som kan minne om Nigbahl Mahfouz\'s «Middaqsmuget». At det potente, lett skrytende og dobbeltbunnede språket har å gjøre med et nordafrikanske lynne å gjøre, er opplagt. Om det skjuler seg noe mer under, må det - foruten at romanen er en utforskning av marokkansk lynne og mentalitet - at den i hovedsak dreier seg om den unge Lamarats innvielse i kvinners og menns verdener, vidløftige livsanskuelser, politikk, religion og til slutt: problemet med bryllupsnattas krav om blod. Lars S. Vikør har utført en spretten og musikalsk oversettelse. Nynorsk egner seg tydeligvis godt til å videreføre Benalis folkelige trøkk.