KALD SPØK: Den samlete norske skipressen trodde at nå var det gjort: Heretter ville alle gå med enslig langstav for å holde farten til Gunde Svan. Foto: Ingvar Karmhed / SvD / SCANPIX
KALD SPØK: Den samlete norske skipressen trodde at nå var det gjort: Heretter ville alle gå med enslig langstav for å holde farten til Gunde Svan. Foto: Ingvar Karmhed / SvD / SCANPIXVis mer

Et fult svensketriks

Ved lanseringen av Karin Bergs praktverk «Skistavens historie», er det all grunn til å minne om Gunde Svan sitt fule stavtriks fra VM 1985.

Kommentar

Det var den gang svenskene ennå var de beste til å gå fort på ski, og ingen gikk fortere enn Gunde. Da han derfor en tidlig morgen midt under mesterskapet ble sett trenende med bare en lang stav på jordene ved VM-arenaen i vakre østerrikske Seefeld, trodde den samlete nasjonale skipressen at nå var det gjort. Heretter ville alle gå med enslig langstav for å holde farten til den smarte svensken, og vi var blitt distansert. For var det ikke Norge som hadde tradisjon for det å være foran med den beste skistaven?

Nå ja; i den nye boka si trekker dyktige Karin Berg vår stavhistorie omtrent 4000 år tilbake til «Rødøymannen»; helleristningen av en skiløper med en stav som du vil kjenne igjen i piktogrammene fra Lillehammer-OL. På den tida gikk våre skiløpere med en stav, mens russere og kinesere allerede da brukte to. Og der vi trodde at vi alltid hadde visst hvordan man kom seg raskest bortover snøen på ski, hadde i virkeligheten svenskene vært enda tidligere ute. I en myr i Västerbotten har forskerne funnet en konservert skistav ved siden av et par ski, og datert utstyret til 3200 år f.Kr. Vi ble altså slått grundig lenge før Gundes tid, men vi visste det ikke. Da vi begynte å konkurrere på ski og langrenn ble nasjonalsporten vår fra seint på 1800-tallet, var en stav med en stor trinse for å få feste i løssnøen obligatorisk norsk utstyr.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gundes VM-test viste seg å være en spøk for å vise at han var så suveren at han kunne tillate seg hva som helst. Dette var bare en måned etter Northugs fødsel og innføringen av den tidsalderen i sporten der det bare er nordmenn som kan unne seg drøye spøker rundt det med langrenn.

Staver og norsk skitradisjon er for øvrig ikke noe å spøke med. Da ryktene svirret i 1886 om at finnene hadde bevist at det lønte seg å bruke to staver, anbefalte Norsk Idrætsblad dristig sine lesere å teste nyvinningen. Dette skulle skje i et 20km renn 26. januar 1886 fra Sognsvann i Oslo, men arrangørene sa nei. Ingen fikk stille til start med dobbeltstav, og så brøt krangelen løs.

Den norske debatten om en eller to staver varte i årevis. Underveis kom det mange praktiske løsninger; for eksempel de sammenleggbare stavene som med et håndgrep kunne bli til to slik at det var mulig å stake. I diskusjonen mot to staver ble det påpekt at det kunne gi en «skrævende, vaklende og ruggende gange», og det ble advart mot faren for å få piggene i øynene.

To staver kom likevel. Alt det rare som da skjedde med folket som er født med ski på beina, kan du lese om i denne nydelige boka. For om Gunde spilte oss et puss den gangen, forblir ski og staver kulturhistorien til vårt eget lille, snåle vinterland.