Presidentvalg i Ukraina

Et ganske begrenset valg

Skal kongen av brutte løfter, dronningen av nasjonal splid, eller en klovn, bli Ukrainas neste president? Spør Morten Strand.

SELFIE MED PRESIDENTEN: Petro Porosjenko, 77 prosent av velgerne sier de ikke vil stemme på ham. Foto: AP / NTB Scanpix
SELFIE MED PRESIDENTEN: Petro Porosjenko, 77 prosent av velgerne sier de ikke vil stemme på ham. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Det er rart med det. Men salige Ibsen hadde et poeng, også da han skrev dette - her tilpasset et moderne norsk: Når utgangspunktet er som rarest, blir resultatet som originalest.

Man skal selvsagt passe seg for å harselere med en av Europas yngste stater. For Ukraina er involvert i en krig som har kostet mer enn 10 000 mennesker livet, og mer enn hver tiende borger bor på et territorium som er kontrollert av Russland. Krim ble annektert i 2014, og omtrent halvparten av fylkene Donetsk og Luhansk er kontrollert av russisk-vennlig milits, støttet av russiske soldater.

Derfor er det avgjørende at man holder tunga rett i munnen når man snakker om Ukraina. Landet har ualminnelige utfordringer gjennom sin historie, geografi og sammensetning, delt som det er, historisk sett, mellom øst og vest, politisk sett mellom Russland og Sentral-Europa. Landets sjel, og kulturelle og historiske hjerterøtter, søker næring fra forskjellig jordsmonn, ett østlig og ett vestlig. Men til tross for alt dette, må det være lov til å si at landet mellom øst og vest i Europa ikke har vært velsignet med ledere som har kunnet kompensere for Ukrainas vanskelige nasjonale utgangspunkt. Kanskje snarere tvert imot. Ikke siden Ukraina omsider fikk sin selvstendighet i 1991, og valgte Leonid Kravtsjuk som president, har landet hatt en samlende leder.

31. mars er det presidentvalg i Ukraina. 34 av totalt rundt 100 kandidater ble i forrige uke godkjent av den sentrale valgkommisjonen. Av disse er det tre som peker seg ut. En er sittende president Petro Porosjenko, en av Ukrainas rikeste. Han har tidligere jobbet med presidenter med sin maktbase både øst og vest i landet, og han fikk sjansen under revolusjonen for fem år siden, da den Russland-vennlige og veldig korrupte Viktor Janukovitsj måtte flykte hals over hode fra hovedstaden Kiev.

Porosjenko har ikke klart å gjennomføre de økonomiske reformene som han både har lovet, og som Ukrainas hovedsponsor EU har krevd. Ukraina er fortsatt Europas fattigste land, ridd av korrupsjon og oligarker - som Porosjenko selv - som bruker sine formuer til å styre politikken. Porosjenkos største håp om å komme videre til andre runde i presidentvalget, er at han har vært pådriveren for å få den ukrainske ortodokse kirka godkjent av patriarken i Konstantinopel, den første blant likemenn blant de ortodokse kirkene. Konflikten med Russland som kirkestriden har ført til, kan gi presidenten vind i seilene.

Den selvsagte utfordreren er Julia Tymosjenko, som har vært med å dominere ukrainsk politikk siden 1990-tallet, enten det har vært ved makta, som statsminister under to presidenter, i opposisjon, eller i fengsel. Sist gang var da hun tapte valget mot Janukovitsj i 2010, og ble buret inne fordi hun var opposisjonens leder. Hun fikk en enda klarere stemme fra fengselet enn fra parlamentet. Men da revolusjonen var vunnet, og Janukovitsj forsvunnet, i februar 2015, var ikke lenger Tymosjenko noen opposisjonell heltinne. Hun var mer masekjerringa fra fengselet som tida hadde gått fra fordi revolusjonen hadde skapt nye politiske forutsetninger, trodde mange. Og hun tapte presidentvalget for fire år siden mot Porosjenko med god margin.

Tymosjenko er en splittende leder. Hele 64 prosent av velgerne sier at de ikke vil stemme på henne. Det er et dårlig utgangspunkt for å vinne valg. Bedre er det ikke for president Porosjenko. For bare 77 prosent av velgerne sier de vil stemme på ham. Så kanskje klovnen Vladimir Zelenskij har en sjanse? Denne vitsen kan forklare hvorfor.

- I årevis har vi stemt på seriøse kandidater, og alt vi fikk var en farse. Så hvorfor ikke stemme for en komiker, og se hva som skjer?

Vladimir Zelenskij er komiker av fag. Men det er langt fra komisk at mange ukrainere mener han burde kalle seg Volodymyr Zelensky, slik navnet er på ukrainsk. For komikeren er fra det overveiende russisk-talende sør-øst, så enn så lenge er hans språklige identitet russisk. Zelenskijs gjennombrudd skyldes rollen han spiller i en komedie på en av de ledende TV-stasjonene, om en lærer fra provinsen som på grunn av et stunt på Youtube blir president. Han leder knapt på de siste meningsmålingene over Tymosjenko, som er nummer to, og med Porosjenko, på tredjeplass.

Ukrainas grunnleggende problem er også ved dette valget at det ikke har en samlende leder. Landet lider av sin evige sykdom, den historiske og kulturelle delte virkelighetsoppfatningen. Den russiske presidenten Vladimir Putin har med sin aggresjon mot Ukraina bidratt til ukrainsk samling mer enn noen annen. Det er bare ett av Ukrainas paradokser ved dette valget.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.