Et gebyr vi bør ha

Slutt på subsidiering av internasjonale kortselskaper.

Skjulte kostnader: Hvis du betaler med norske BankAxept, subsidierer du andre som betaler med internasjonale kort, skriver forfatteren. Illustrasjonsfoto: Scanpix
Skjulte kostnader: Hvis du betaler med norske BankAxept, subsidierer du andre som betaler med internasjonale kort, skriver forfatteren. Illustrasjonsfoto: ScanpixVis mer

Betalingskort: Du har kanskje merket deg at noen butikker har begynt å kreve gebyr når du betaler med visse typer betalingskort? Sannsynligvis vil du reagere negativt på å måtte betale for noe som tidligere var gratis, men for de fleste av oss er gebyret faktisk positivt.

Norge er i verdenstoppen når det gjelder bruk av kort, og de fleste av oss forventer at butikken godtar betaling med kort. Det nasjonale bankkortet BankAxept er det klart mest brukte betalingskortet i Norge, med en markedsandel på rundt 80 prosent. Det er imidlertid bruken av internasjonale kort som øker mest. Visa, MasterCard, American Express og Diners Club er de største internasjonale kortselskapene i Norge. Økt bruk av internasjonale betalingskort burde i utgangspunktet være positivt for konkurransen, men det er grunn til å være skeptisk til utviklingen.

For deg som forbruker er det små prisforskjeller mellom BankAxept og internasjonale betalingskort, men for handelsnæringen er forskjellene svært store. Når du betaler med BankAxept, må butikken betale et gebyr i størrelsesorden 12 til 20 øre. Når du betaler med et internasjonalt kort, er tilsvarende gebyr over 12 kroner i gjennomsnitt, altså minst 60 ganger dyrere enn BankAxept.

I 2009 betalte handelsnæringen samlet om lag 1,5 milliarder kroner i gebyr for å ta imot betaling med internasjonale betalingskort. En vesentlig del av denne summen er knyttet til såkalte formidlingsgebyr, som er skjult for både handelsnæringen og deg som forbruker. De skjulte gebyrene fastsettes av kortselskapene og de norske bankene som utsteder internasjonale kort, og er en god inntektskilde for disse bankene.

Gebyrene er høyere i Norge enn andre EU-land, og ifølge Norges Bank er det grunn til å tro at gebyrene er høyere enn det som er optimalt for samfunnet. Flere lands konkurransemyndigheter, inkludert Konkurransetilsynet, undersøker om Visa og Mastercards gebyrer er i strid med konkurransereglene.

Samtidig som butikken må betale et høyt gebyr, har kortselskapene tidligere nektet butikken å kreve et gebyr av deg som kunde for kortbetalingen. Dermed har butikken måttet dekke inn denne ekstrakostnaden gjennom et generelt prispåslag som rammer alle butikkens kunder. I praksis betyr det at dersom du hovedsakelig betaler med BankAxept, subsidierer du andre som betaler med internasjonale kort.

Etter en lovendring i fjor kan kortselskapene ikke lenger nekte butikken å kreve et slikt gebyr. Dermed kan butikken ved bruk av gebyrer påvirke deg til å betale med et rimeligere betalingskort. Dette vil gi butikken en bedre forhandlingsposisjon overfor de internasjonale kortselskapene, slik at den kan forhandle seg til lavere gebyrer.

Samtidig vil flere forbrukere ønske å bruke betalingskort med lavere gebyrer når de ser hva et dyrt kort faktisk koster. I sum vil dette gjøre det vanskeligere for de internasjonale kortselskapene å kreve høye gebyrer fra butikken. Erfaringer fra Australia, som innførte en tilsvarende lovendring i 2003, tilsier at gebyrene vil reduseres.

Frem til nå har det tilsynelatende vært gratis for deg som forbruker å betale med kort. Samtidig har handelsnæringen betalt milliardbeløp i gebyrer. Hvis handelsnæringen er bevisst og bruker den forhandlingsmakten lovendringen har gitt dem, kan milliardkostnaden reduseres. Dermed kan butikkene sette ned prisen på varer og tjenester. Du sitter igjen som vinner.