AMERICANA-STJERNE: Parker Millsap er ny stjerne i americana-sjangeren, her med en mer rocka tilnærming. Foto: David McClister
AMERICANA-STJERNE: Parker Millsap er ny stjerne i americana-sjangeren, her med en mer rocka tilnærming. Foto: David McClisterVis mer

Anmeldelse: Parker Millsap - «Other Arrangements»

Et gjennombrudd for «Gospel Sex Music»

Parker Millsap mikser rock og americana.

ALBUM: Det skjer mye spennende i americana-sjangeren, og som så ofte i våre dager er det en link til Nashville der. Jason Isbell kaller for eksempel sitt siste album «The Nashville Sound», men ikke fordi han spiller den glatte countrymusikken, gjerne med strykere, som ble kalt «lyden av Nashville»..

Other Arrangements

Parker MIllsap

5 1 6

Rock/americana

Plateselskap:

Okrahoma Records / Border Music

«Den nye lyden av Nashville, via Oklahoma.»
Se alle anmeldelser

Tvert imot var det for å understreke at det har skjedd ting med «countryhovedstaden». Det finnes en alternativ Nashville-scene som frontes av blant andre Isbell, Andrew Combs og folk som Parker Millsap, som har forlatt fødestaten Oklahoma til fordel for Tennessee.

John Fullbright, også han fra Oklahoma (nærmere bestemt nabobyen til selveste Woody Guthries fødested Okemah!) er også et navn som skinner i denne sjangeren. Det samme med John Moreland, som vokste opp en okie.

Fra akustisk til elektrisk

Har du hørt Millsap før, vil du bli overrasket over retningen han har tatt på sitt fjerde album. Har du ikke hørt ham, bør du vite at han har gitt ut to utmerkete soloalbum i en mer tradisjonell singer/songwriter- og country/bluegrass/folk/blues-stil, siden 2014, samt et nedstrippa album med sin gamle venn Michael Rose på bass i 2012. Han er nå med i bandet.

Ny retning

Albumtittelen «Other Arrangements» mer enn antyder en ny retning, og han er ikke aleine om å gå fra americana til en mer offensiv miks av rock og americana.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er hans første elektriske album, men det fine ved det er at han legger inn noen akustiske låter som skinner som på hans tidligere album. Dermed kan «alle få sitt».

Rocka

Med dette som bakteppe, kommer den heftige, rocka åpningen «FIne LIne», med glefsende gitarer og ei hissig fele, ganske så overrumplende på lytteren. Allerede i andrelåta «Your Water» og påfølgende «Singing To Me» er han i et mer kjent americana-farvann, og han får tlbake den milde og forsonende tonen i stemmen. FIne arrangementer løfter låtene, ikke minst er Daniel Foulks’ fiolin viktig i det spennende lydbildet Millsap skaper.

De øvrige låtene svinger mellom dempet rock og americana, med en liten tur innom blues i «Tell Me».

Duett

«It was a good day to have a good night», synger Millsap i «Good Night», som bygger seg opp fra bare akustisk gitar til noe større og spennende. Albumet avsluttes mesterlig med «She» (med Foulks’ fiolin i en framtredende rolle) og ikke minst nydelige «Come Back When You Can’t Stay» - skrevet og sunget sammen med Jillette Johnson (piano).

De øvrige elleve sangene har han skrevet sjøl. Noen av dem er kjærlighetssanger, andre er funderinger rundt en oppvekst blant pinsevenner - et tema som er blitt mindre framtredende nå enn før. Om sangene ikke handler om det, drar han inn elementer - som et gospelkor i «Coming On». «Sangene er åndelige, men ikke på en gospel-Jesus-måte», som han sier i et intervju med Rolling Stone Magazine. - der han omtaler musikken sin som «Gospel Sex Music».

Millsap får også vist hvilken god og allsidig gitarist han er, og stemmen har det særpreget som trengs for å bli lagt merke til. Det er like godt å venne seg til navnet!